Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Tante Reisende Ma

Dette har vært den første uka på mitt nye liv som «reisende». Nå blir det pendling mellom hovedstaden og Nordens Paris på ukentlig basis.

Tror jeg må prøve å redusere både min ekspirasjon og flatulens: CO2-kvota mi kommer nemlig til å være brukt opp fortere enn man klarer å google «UNEP». Trøster meg med at også Al Gore fløy mye «for the greater good»

Det er nok sikkert både gleder og sorger ved pendlerlivet. Akkurat nå skal jeg tilbake til Tromsø for å finne ut av om kjæresten er ekstra glad for å se meg etter en ukes adskilt 😍

image

Ode til Jannicke

For snart fem år siden kom jeg til Tromsø og begynte å jobbe på anestesien på UNN. Det var ikke helt enkelt egentlig. Jeg var alene i en ny by, jeg var nyutdannet på en avdeling jeg ikke kjente til på et helt ukjent sykehus.

Første uka på jobb var ganske heftig. Det var mye nytt, og selv om (nesten) alle var høflige og greie så følte jeg meg som et fremmedelement. Når arbeidsdagen var over gikk alle hjem til sine, opptatt med sitt…

Uke etterpå kom anestesistudentene i praksis. En munter gjeng som lagde mye liv, deriblant Jannicke. Hun tok meg til seg som en av «sine» og gjorde livet i Tromsø levende og tiden utenfor jobb interessant og hyggelig.

Med sine høye, svært karakteristiske latter og heftige sunnmørsdialekt gjør Jannicke seg fort bemerket. Hun elsker folk og å omgi seg med venner. «Alle skal med» kunne godt vært hennes motto; hun liker ikke at noen er utenfor.  Hun kan godt spøke og erte, men aldri noensinne på en ondskapsfull måte. Hun finnes ikke selvhøytidlig, hun er en varmhjertet, hjelpsom, raus og åpen person. Man kan ikke annet enn å bli veldig glad i henne.

Hun er fasienerende engasjert i alt mulig, nesten til det ekstreme. Hun var den selvsagte «leder» i anestesisykepleier-kullet og tok ansvar for både det sosiale og for faglige greier – som å kategorisere multiple choice-oppgavene for enklest mulig pugging eller ordne med at studentene (og meg) fikk en egen øving med intraossøse kanyler. Da hun begynte å jobbe på avdelingen ble hun selvsagt kjapt plasstilltitsvalg samtidig som hun ble leder for ALNSF Troms og gjorde en heroisk innsats med arrangementet av Barneanestesikurset. Nå er hun medlem av sentralstyret til ALNSF der jeg vet at hun har gjort seg bemerket med sin enorme arbeidskapasistet og glødende engasjement. Vi kunne ikke ha fått en bedre dame i sentralstyret.

Det har vært ulidelig trist å «miste» Jannicke til Oslo og Ullevål. Det har nesten vært som å miste litt av mitt Tromsø-selv.  Jannicke: Du har vært en fantastisk støttespiller, pådriver og også inspirator på mange måter. Jeg har deg å takke for mye sosial hygge og nettverk i Tromsø, jeg har deg å takke for engasjementet mitt i Sykepleierforbundet, takk for mange faglige diskusjoner og faglige undringer og utfordringer vi har funnet ut av sammen (nyreknekk er tydligvis ikke alltid hipp hurra for sirkulasjonen, ei heller et plutselig og uplanlagt hull i hjertet).

Da Jannicke ble ferdigutdannet var det som den yngste anstesisykepleieren i landet. Hun har alltid vært «barnet» blant oss. At hun i dag blir tredve år er nesten mystisk rart, men selv ungdommen blir voksen etterhvert. Det er mye anestesi-yrkesliv igjen. Vi håper virkelig vi en gang igjen blir kollegaer.

Gratulerer med 30-årsdagen, Jannicke.

Ei som deler fødselsdag med Jesus må jo bare være verdt sin vekt i både gull, myrra og røkelse.

10333435_10152866896866718_5652451746473636992_o

Jannicke insiterte på at vi måtte få demonstrert Lukas skikkelig – og stilte selvsagt frivillig seg selv til disposisjon.

12219444_10153681883041718_6209904374495725445_n

På talestolen på landsmøtet

2014-11-30 14.32.38

Vi begynner etterhvert å få et imponerende antall timer sammen på kafé. Jannicke liker ikke engang kaffe.

2014-03-19 17.19.24

Jannicke: DU E SUPER! (og litt gal)

Midt mellom to nattevakter fikk min kjære venn Ståle lurt meg med en tur til byen «for å kjøpe oss en bolle».
Det har etterhvert blitt stadig flere kafeer som holder åpent på søndager – så vi satte kursen mot sentrum. Allerede i parkeringstunnelen forstår vi at det er noe på gang, det er mistenkelig mange biler der.

Når Lucia og søndagsåpent sentrum faller på samme dag, og det stadig kommer nye snøforskyninger fra Vår Herre lå alt til rette for en både folkerik og stemningsfull adventssøndag i Tromsø.

Første stopp:  Kaffebønna på Stortorget. Her var disken i dag velfylt og vi kjøpte oss lussekatter (til å ta med selvsagt – man kan umulig sette seg ned på miniatyrmøblene deres).  Det var et regelrett adventsran: 80 kr for to boller! To tørre boller, må jeg få presisere.
Oh well, det er bare Lucia én gang i året.

image

Det var litt hyggelig å gå i sentrum og se i dag. Rakettkiosken er et av de fine innslagene i Tromsø by. Kjekt at de lagde et bål man kan få varme seg ved.

image

Man kan alltid stole på Solid. De har nesten alltid åpent og kan som regel hjelpe deg med å stille enhver tørst. Det var rett og slett utrolig koselig å sitte der og drikke kaffe i dag mens vi så Lucia-toget gå forbi.
Alt i alt en fin, liten bytur. 
Slik stemning finner man ikke på kjøpesentrene.

image

Jeg har en av verdens beste jobber – dét er jeg helt sikkert på.

Men jeg har oppdaget at det ikke alltid så lett for andre å forstå hva jeg gjør. Og ofte kan det være vansklig å forklare. Noen ganger (når jeg ikke har lyst å snakke om jobben min) så svarer jeg derfor at jeg er «sykepleier» i steden for å si at jeg er «anestesisykepleier». Alle har en oppfatning av hva en sykepleier er, men mange skjønner ikke hva anestesisykepleier er for noe merkelig noe.

Ofte presenterer jeg meg derfor for pasienten med at jeg er «narkosesykepleier» eller sier «Hei, jeg heter Marianne. Det er jeg som skal passe på deg mens du sover». 

De fleste trenger ikke å vite så veldig mye om hva anestesi, narkose og bedøvelse er – eller vite hvorfor det er viktig at noen har spesialutdannelse innen nettopp dette feltet. Men når man selv skal opereres så begynner man ofte å lure…

TED-Ed har laget en superfin video som forklarer litt av hva anestesi og bedøvelse er. Neste gang noen spør skal jeg be dem se denne filmen.

Adventen er her og Storgata er forlengst pyntet i tradisjonell retro-stil med røde plasthjerter på tvers over gata. I år har de også funnet det for godt å kjøre en miks av gul lys og blå LED-lys, og som vanlig: Hvert femte røde hjerte eller så er svarlagt. Hørte jeg «Årets juleby»?

Butikkvinduene er også julepyntet. Det er koselig.

Har tatt en liten vindus-shoppingrunde i sentrum. De mest strålende butikkvinduene i Storgata i år er disse vinduene (se under). De selger imidlertid aboslutt ingenting, de er fronten på det fire etasjer store og stort sett helt tomme Veita kjøpesenter.
Egentlig hyggelig av dem å ta westernfilmtrikset enn å la vinduene være tomme – en illusjon av butikker i sentrum er vel bedre enn ingenting?
image

Man bør ikke være sjenert når man skal ut å drikke kaffe i Tromsø – i alle fall denne uka.

image

image

Det nærmer seg slutten av Norsk Sykepleierforbunds landsmøte. Det er fire år til neste gang og faren er stor for at jeg da har glemt det jeg har lært i løpet av denne uken. Derfor finner jeg det formålstjenelig å gjøre noen notater her slik at disse kan hentes fram neste møte. Med samme oppdateringshastighet på denne blogg som vanlig vil nok innlegget ligge lett tilgjengelig ved toppen av førstesiden.

  1. Legg ikke ut på landsmøte-tur uten trening.

    Om du ikke har lest møtepartiene, diskutert noen av sakene med delegasjonen din eller tenkt noe over hva du selv mener om de forskjellige sakene som skal debateres, så blir det å delta på landsmøte ganske så slitsomt. Sakmengden er overveldende og fra talestolen kommer det til å komme enormt mange gode argumenter, både for og imot, som man plutselig må ta stilling til.
    Blæretrening anbefales, her blir det ikke mange muligheter for å gå på do. Sykepleiere i klinisk praktisk har allerede søster-blære og ingen trening er nødvendig. Om du f.eks jobber som en frikjøpt HTV og dermed har fått en blærekapasitet av normal størrelse: ikke fortvil. Tilgangen til vann under møtet er minimal så det er ikke mange dråpene nyrene lar slippe ut til blæra.

  2. Meld fra hvor du går

    Vi er på Jessheim, så det er ikke mange steder man kan gå. Likevel, det er fint om delegasjonslederen vet hvor du er. Det kan være farlig å vandre rundt på måfå i gangene. Man risikerer å bli utsatt for agressiv lobbing. Vær særlig forsiktig om du ser en faggruppeleder som sikter seg inn på deg. De har ikke stemmerett og er ute etter å få deg til å bruke din stemme i deres favør.

  3. Vis respekt for meldinger fra ordstyrerbordet

    Om du ikke får med deg beskjedene herfra kan det bli ubehagelig å være møtedeltaker. Ordstyrene er rekruttert blant organisasjonens mest militante medlemmer og legger ingenting imellom for å disiplinere DEG! I verste fall kan du bli klubbet. Se opp for rødt lys.

  4. Vær godt kledd

    Her er det forskjellige hensyn som må vurderes. Kle deg gjerne i din delegasjons-uniform, men ta høyde for temperaturskifte i møtesalen, her kan det både være kald aircon-vind og glodhet debatt i tung luft. Lag-på-lag-plagg anbefales for temperaturregulering anbefales. Godt skotøy for hurtig gange mot talestolen er et must dersom du er en taletrengt type. Kortvokste bør imidlertid bruke platåsko – talestolen er ganske høy.
    Husk! Antrekket skal vare hele dagen – her blir det ikke lagt inn tid til klesskifte før middag.

  5. Lytt til erfarne organisasjonsfolk

    Trodde du at logikk og kjennskap til hvordan ting gjøres andre steder var nok? Tro om igjen. Sykepleierforbundet har sin egen vri på det meste. Eneste måten å finne ut av det er å se på hva de erfarne NSFerne gjør.

  6. Bruk elektronisk sakskart og app

    «Jeg savner permen» – anonym, tidligere studentleder og nå landsmøtedelegat fra Troms (28)
    Sorry kjære, framtiden er nå. Hvorfor gjøre det enkelt når man kan gjøre det elektronisk?
    «Easymeet» er forresten en app for personvalg, ikke en sjekke-app slik man skulle tro.

  7. Stem ikke alene

    Da taper du saken og alle andre syns du er en særing. Trenger du hjelp til å få flere til å stemme sammen med deg kan det være smart å alliere seg med de proffe  lobbyistene – de beste på dette er studentrepresentantene, faggruppene og Oslo-delegasjonen.

  8. Trekk saken din i tide, det er ingen skam i å skifte mening.

    Du blir også poppis blant ordstyrerne, noe som kan komme deg til gode senere. Særlig er dette noe du bør vurdere dersom klokken begynner å nærme seg midnatt.

  9. Spar på kreftene og ikke grav deg ned i mikroskopiske detaljer

    Møtedagene legges opp nesten uten pauser og varer i utgangspunktet fra 08.30 til 20.30. Utstrakt flisespikkeri anbefales kun dersom du elsker stolen din i landsmøtesalen og gjerne vil sitte på den hele natta.

image

%d bloggers like this: