Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for juni, 2011

image

Etter sol kommer regn, også i Tromsø. Heldigvis er ikke regnvær i Tromsø helt som regn i Bodø. Det skiller seg ut på flere måter. Først og fremst så regner det nedover, ikke bortover (eller til og med oppover!).  I tillegg finnes det her redskaper man kan bruke for å beskytte seg mot regn. Det var kjekt, for bodøuniformen (en foret regnkåpe) ble glemt igjen i Bodø sist jeg var der. Her i Tromsø kan man bruke noe så fint som en paraply for å forhindre at man blir våt i håret.

Jada, jeg har sett et par slike i Bodø også – men da stort sett i vrengt versjon i hånda på en eller annen stakkars turist (og slik kan man på regnværsdager skille bodøværingene fra utenbysfolket).

I søvnløse stunder har jeg tenkt at bodøvinden nok er skylden i insomniaen min – Ole Lukkøye kommer seg ikke fram i byen som er så ugjestmild mot paraplyer.

I alle fall er paraplybruken fortsatt en litt eksotisk opplevelse for meg, og der jeg vandret under dette mobile regnskulet så jeg for meg alle de romantiske scenene fra filmene – han møter henne i øsende regnvær og aldri har det vært et øyeblikk vakrere enn dette. Sukk!

Det er lett å drømme seg bort i romantiske sanger og gode filmøyeblikk fra hukommelsen, men kommer noe slikt til å skje med meg? Det er lov å fantasere.

Fritt etter Den lille Ole med paraplyen av Peter Lemche:

Den lille pike med paraplyen

hun kjenner få folk her i byen

Men kanskje møter hun en gutt

som blir med til sengs ved kveldens slutt?

Imens finnes får jeg danse til litt mer upbeat, franske paraply-låter:

Advertisements

Read Full Post »

Det har jo gått helt fint å bo i sykehusbolig fram til nå – men når sola kom fram ble savnet etter en uteplass svært framtredene. Den store, deilige verandaen min i Bodø er dypt savnet.

Derfor var det digg å bli invitert hjem til Monica på grilling lørdag ettermiddag. Hun bor, som jeg, på Tromsøya, men på «feilsia» – altså den siden sentrum ikke ligger på. At også baksider har fordeler ble veldig framtredene da jeg kom dit – denne delen av øya har sola!

25 grader C i skyggen på verandaen til Monica da vi kom i tre-tiden. Og i sola var det værsågodblikokt-temperatur. Men vi klager ikke. Alle nordlenninger drømmer jo om en plass i solen, bokstavelig talt.

Vi var to skikkelige livsnytere denne fantastiske lørdagskvelden. Grillet Mydland-pølser (en tromsøspesialitet som jeg endelig har fått smake, det var kjempegodt), kyllingfileet med mozarella og hjemmelaget rød pesto, bakte småpotet, mais, hjemmelaget hummus, aïoli, salat og potetsalat. Hvitvin, rødvin, farris, iskaffe og hjemmelaget Mojito i glassene. Ah – livet var herlig!

Mojito’en lagde Monica slik: Mynteblader, brunsukker og lime ble muddlet sammen i et glass, glasset ble så fyllt helt opp med knust is (herrejeminim så mye jobb det er å knuse isbiter), så hadde hun i Havana Club og så farris. Så var det bare å røre om og nyte!

Det eneste som er dumt med så mye fint vær er jo at alt av husarbeid naturlig nok blir nedprioritert. Akkurat det er ikke noe problem her nord, siden finværsdagene er så få. Men nå har det jo vart i nesten to uker – så da begynner det å vises innomhus. Men skit får bare være skit – vaske kan vi gjøre til jul!

Disse feite hybelkaninene fant jeg under sofaen til Monica:

Read Full Post »

Jeg har, i full offentlighet, brutt et kommunalt forbud. 

image

Som dere kan lese av skiltet er det altså ikke lov å mate fuglene i parken utenfor kirken i Tromsø. Det må jeg innrømme at jeg har gjort. Og det til gangs. Det var tusenvis av duer rundt meg og jeg matet dem med stor iver. De ble så glade at de dekket meg fullstendig, fra topp til tå. Ganske likt hun fugledamen i «Alene Hjemme» i New York. Det er i alle fall slik jeg husker det.

Nå skal det riktignok sies at det var en stund siden, så saken er forhåpentligvis foreldet. Jeg husker ikke helt klart når det var, men tipper på 1988. Vi var på ferie i Tromsø og due-matingen er det eneste jeg husker fra besøket her. 

På benken bak sitter mamma (i rødt) og tante Gerd. Mamma er vel her sånn omtrent på min alder nå. Litt rart å tenke på.

På bildet under kan man se at broren min Bjørnar er medskyldig i due-matingen. Det husker han neppe selv, han har ufattelig dårlig barndomshukommelse (kan det skyldes at jeg plaget han så mye at han har fortrengt det?). 

Bak kan man skimte Storgata. Mye likt som i dag egentlig. Benkene er blitt byttet ut dog. Legg forøvrig merke til det treet som står bak oss – og så ta en titt på dette blogginnlegget. Joda, tiden har gått.

Den lille parken foran og bak kirken er vel det som er «byparken» i Tromsø. Det er ikke stor flekken, men det er virkelig et fint sted å sitte i solen, spise is, speide etter søte gutter og se på turister som febrilsk prøver å åpne den stengte kirkedøren før de gir opp, tar et bilde og skuffet rusler videre. Duer er det derimot ikke så mange av. Det kan se ut som om skaden jeg gjorde for noen-å-tjue år siden har latt seg reparere.

Om nå Park og Vei i Tromsø kommune også klarer å få måsen og Tromsøpalmen under kontroll så har de ikke så mye mer å bekymre seg for. Bortsett fra snøbrøytingen da.

Read Full Post »

Det var en gang…

image

…i historien at Mack hadde klasse og stil, noe denne erverdige «firmabilen» står som et bevis for utenfor bryggeriet. 

Nå i vår har de brukt tiden sin på å få oss alle til å fortelle dem alle de stygge ordene vi vet om. Ikke rart, det er stort sett slike ord som dukker opp når jeg drikker brygget deres. Og det er tydligvis flere som har det på samme måte for fy-ordene som kom inn ble i overkant ufine selv for verdens nordligste bryggeri. Mack angrer og har nå sensurert en hel gjeng ord og står igjen med slike kraftgloser som skrokketroll og balltre(?!).  I tillegg har alle linker til konkurransen og til bannskap.no blitt borte fra både mack.no og fra facebook-siden deres.

Der jeg kommer fra er «Du din Mack-ælsker av en  TIL-supporter» noe av det verste man kan bli kalt…. Tror dere det konkurransebidraget kommer gjennom sensuren?

Read Full Post »

image

Det er så deilig når flere gode ting slår til på samme tid. Som fantastisk vær og Internasjonal uke.

Og når Internasjonal uke i Tromsø akkurat i dag betydde at det thailandske miljøet hadde ordnet med thai-dans, thai-musikk og thai-mat på torget, så var det helt perfekt for Jannicke og meg som hadde behov for en veldig laid-back måte å behandle bakfylla på. Nystekte vårruller og fritert scampi på torget i sola funka utmerket. Billig var det også.

Read Full Post »

image

Det er noen lykker i livet

som ikke vendes til lede:

Det å reise til Træna

det er en sann glede

(Usmakelig fritt etter A. Øverland)

Read Full Post »

Hva gjør man når Ishavsbyen begynner å tine? Jo, man finner en høytliggende plass for å nyte det hele fra.

Vi hadde jo hørt om stedet, Paletten altså, men med et shabby inngangsparti klemt mellom to kebab-sjapper i sørenden av Storgata var det vanskelig å tro på ryktene fra de innfødte om at dette er selvet stedet å være på finværsdager.

Men man kan jo ikke bli sittende på Skarven all sin finværstid (der koster jo tross alt øl’a 75 kroner), så vi fant ut at den berykta tak-terassen på Paletten måtte sjekkes ut. Inngangspartiet var som sagt alt annet enn innbydenede. Og nede i gangen hang det «flis-speil», du vet – sånn man ofte brukte å ha på åttitallet, kvadratiske speil satt sammen i en eller annnen form, her i en pussig figur.

«E det en tisselur?!» utbrøt Kevin. 

Tja. 

Men da vi hadde kommet oss opp og ut var vi utrolig glad for at vi dro dit. Makalaust for en bra tak-terrasse. Det må jo være det stedet i Tromsø sentrum man kan dra og ha sol hele døgnet, ikke mye som skygget for noe noen veier. Da kan man glatt overse at det så litt slitt og forfallent ut – stedet har sjarm og ikke minst SOL! image

 Enkel og grei meny har de også, og min skinke- og osteomlett med salat smakte greit i solsteiken. Men lunsjen blir nok sikkert i framtiden planlagt andre steder, tror dette er stedet som passer best for å komme å ta en øl.

image

Etter å ha slikket sol på Paletten var lysten på å slikke i seg litt is ganske framtredene og vi sikret oss hver vår soft-is på Narvesen like ved som vi nøyt på trappa til Domkirken. Jeg kan knapt huske at en soft-is noen gang har smakt så godt – og Irene måtte flere ganger påpeke hvor fantastisk akkurat denne isen var.

image 

Før nattevakta startet rakk jeg også en liten stund på Skarven med Trine, Jannicke og Kristel og noen av damene som går på operasjon- og intensivutdanninga. I morgen kveld blir det ut med dem 🙂

Men nå: Nattevakt! (jeg vil ikke se noen av dere!)image

 Min beste stund på ei kirketrapp noensinne

Read Full Post »

Older Posts »

%d bloggers like this: