Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for desember, 2011

Mitt 2011 i bilder

Jeg begynte det herrens år totusen-og-elleve som nyutdannet anestesisykepleier uten anestesijobb. Første måned av året var jeg derfor tilbake i min gamle jobb som sykepleier på hjerteovervåkning på Nordlandssykehuset. Ingen dårlig jobb det akkurat, men det VAR kiip å ikke få bruke min nye utdannelse til noe. Så dukket det opp i mulighet ved verdens ende, Tromsø. I februar kjørte min kjære far meg opp til Ishavsbyen og ett nytt kapitel i livet mitt kunne begynne.

Reisen endte her, i en gammel sykehusboligblokk. Ikke drømmeboligen akkurat men et greit utgangspunkt.

image

Så hva gjør man da, når man flytter til Tromsø midtvinters (nesten) uten å kjenne en kjeft? Finner ut av hva byen har å tilby selvsagt. Man prøver å få noen nye venner og blir glad når man oppdager at det dukker opp noen gamle.

Fant ut at alpinbakken i Kroken var kald, misplassert og litt rar men hadde det likevel topp. Flott å ha en bakke så nært byen.

Heldigvis var det endel å finne på i Ishavsbyen.

image

image

image

image

I mai gikk turen til Bodø for å feire tredveårsdagen min.

Den mest overraskende «gaven» var at min venninne Elsemarie hadde tatt turen til Danmark for å feire sammen med meg. Her sitter vi på utekafe i Bodø i deilig sommervær – en kjærkommen avveksling fra det da fortsatt kalde Tromsø. Kommer våren aldri til Tromsø? Det er bare vinter – vinter og vinter og så pluselig: Sommer!

Men da sommeren kom til Tromsø kom den godt med den ene finværsdagen etter den andre. Det var så fint her og jeg faktisk måtte innrømme – det kan være godt å være i Tromsø.

image

image

Feriedager var det få av i år, siden jeg var nyansatt i år og dermed ikke hadde opptjent noen feriepenger. Men takket være en velvillig sjef og litt flytting av vakter fikk jeg plass til den fantastiske Trænafestivalen sammen med Havdur.

Så bar det tilbake til Tromsø. Etter å ha hvilt meg litt på jobb er par vakter var det klart for Buktafestivalen i Paradisbukta. Partysentralen stilte Monica opp med og disket opp med masse god mat. Neste festival er det kanskje jeg så må gjøre akkurat det, for nå i februar flytter jeg inn i hennes leilighet på Fagerenga.

22. juli var jeg med på å få ett nytt barn til verden, og dro så til Bodø for å gjøre leiligheten min der klar til utleie. Jeg skulle ønske at jeg ikke lenger husker det jeg gjorde akkurat den dagen, at den blandet seg inn i alle de andre og at dette bildet under var eneste minne. Slik ble det ikke. Det hele er så vondt at jeg har problemer med å skrive noe om det…


23. juli reiste jeg ned til Sundvolden hotell for å hjelpe til med å organiser hjemreisen for «våre» ungdommer. Dette er det eneste bildet jeg har tatt derfra. På avstand ser hotellet lite og ubetydelig ut. Det var det ikke.

Jeg er takknemlig for at jeg fikk lov til å gjøre en liten innsats, det føles godt i ettertid. Men jeg har evig vondt i hjerte for alle de man ikke kunne gjøre noe for og for alt det man hadde lyst å si men ikke kunne. Fordi det ikke fantes noen ord for det man følte og i alle fall ingen som kunne rette opp noe.

Valgkampen ble merkelig. For første gang på siden 1997 deltok jeg ikke i valgkampen. Jeg var ikke på valg, og jeg kjente ikke partiet i Tromsø så det føltes ikke naturlig.  I Tromsø åpnet lokalpartiet med et storslått arrangement på torget, men det lå en mørk skygge over det hele.


Høsten kom etterhvert snikende på og det gjorde også ting man kunne glede seg over. Som å kunne reise til Bodø på Parkenfestivalen.

Døgnvillfestivalen på Valhall i klart, pent høstvær. Til og med med et storslått nordlys.

På jobb lærer jeg stadig nye ting. Som å måle oksygenmetningen i hjernen til pasienten samtidig som han ligger i narkose. Kan være kjekt!


En tur til Bodø-byen igjen på mitt siste bystyremøte. Liv er med på sitt første.

Bjørn-Tore besøker Tromsø og sammen med Kevin tar vi oss en tur opp fjellheisen. Kan anbefales.

Så fikk jeg besøk fra Danmark. Elsemarie hadde fått Tromsø-tur i bursdagspresang og det ble nesten som «i gamle dager» med så mye alenetid med henne. Sammen var vi skikkelige turister i Tromsø. Vi besøkte museum, Polaria, kafeer og tehus og spiste «lokal» mat. Vi var med Vulkana på «laugardag» på tur rundt øya og koste oss selv om vi ikke fikk gjøre det vi gledet oss mest til; sitte på dekk i saltvannsstanmepn og se på omgivelsene vi seilte forbi. Vi gikk tur over Tromsøsundbruen (en første for meg) og lot oss skuffe over Ishavskatadralen – det viste seg at det egentlig var en skikkelig liten kirke som attpåtil tok seg betalt for at vi skulle få stikke hodene inn å se.

Det blir jammen en langhelg i London sammen med Mona og i tillegg til enormt mye tid til shopping fikk vi både se og smake nye ting. Østers ble ikke min nye favoritt, men nå kan jeg i alle fall krysse det ut av «må prøves»-lista.

Så ble det julebordtur til Malangen. Før vi tok på oss finklærne fant vi tid til faglig påfyll. Her er det Jannicke som blir kjent med kompresjonsmaskinen Lukas.

Det er flotters å ha en god venn med en jobb som lar han reise til Tromsø sånn dann og vann. Det har forresten vært en god del venner og familie fra Bodø (og andre steder) som har vært innom Tromsø mens jeg har bodd her. Alle veier leder tydligvis til Tromsø (i alle fall fra alle steder i nord-norge). Det har jeg satt veldig pris på og håper virkelig at det fortsetter å være slik i 2012 også.

Og snipp, snapp snute – så var 2011 ute!

Read Full Post »

Tidligere har jeg omtalt den nasjonale anbudsrunden på perifere venekanyler, der Puls vant anbudet med sin kanyle Venflon. Det var konkurrenten i OneMed, som fører kanylen PolyMed, lite fornøyd med og klaget avgjørelsen inn for tingretten. Saken gikk i retten i slutten av september.

Mange, meg selv inkludert, har vært spent på avgjørelsen. Jeg har fulgt med på Helseforetakenes Innkjøpsservice sine hjemmesider for å finne nyheter om denne avgjørelsen, men det har ikke stått stort der. Derfor sendte jeg en e-post til dem og fikk til svar at OneMed fikk medhold i retten. Altså kan det ikke skrives kontrakt med Puls om kanylen Venflon. Dommen er anket og ny sak kommer opp i løpet av våren.

Etter min vurdering er dette ganske dårlige nyheter. Jeg hadde virkelig sett fram til å snarlig kunne bytte ut den kanylen vi bruker nå med Venflon fra Puls. I stedet er eksisterende avtaler forlenget i ni måneder.

Men forhåpentligvis: Den som venter på noe godt…

Read Full Post »

Ikke tilfredstilt etter julebordet? Falt ikke pinnekjøttet i smak? Var kanskje både luftefisken og ribbesvoren heller slappe greier? Eller har allerede julematen kommet i retur? Ikke fortvil, det finnes løsninger i Tromsøbyen.

Selvsagt finner du plenty av de vanlige gatekjøkkene samt rullende kebab-stedene i Storgata, sannsynligvis kurdisk drevet alle sammen (utrolig hvor rå kurdere er på fastfood).  Og det er jo greit med det som er kjent og kjært… eh? Mener gjenkjenbart. Men Tromsø har mer. Tromsø har sitt eget nattmatsted ved Stortorget om selger pannekaker og bakt potet. Kan hende jeg er lite bereist, men jeg har ikke opplevd noe slikt tilbud nattestid andre steder.

Bakt potet med bacon og mais har jeg testa ut og det var helt topp. Pannekaker med blåbær funka også fint. Men så lot jeg meg lokke av den mystiske poteten på menyen; Full fettling. Hva er det?

Uttrykket «Full fetting»er jeg jo et velkjent bodøuttrykk, men har som regel lite med mat å gjøre. Er det fetting de mener, men har begått en liten skrivefeil? Man kan undre. I alle fall så bestilte jeg på et tidspunkt (sannsynligvis etter 03 en gang) denne påståtte bestselgeren. Det viser seg at full fettling betyr «med alt». Det er greit at det er fint å få noe å spise på natta, særlig siden det er så ubehagelig å spy på tom mage. Men å spise noe som ser ut som det allerede har kommet i retur? Nei, ellers takk!

Råder jeg alle å holde seg langt unna akkurat den – men ellers: Hiv innpå!

En «Full fettling», TorgHukens bestselger.

(Jeg traff forresten for en stund siden som snarest på han som driver TorgHuken og spurte han om bakgrunnen for navnevalget «Full fettling». Her var han ikke helt klar, men sa noen sånt som at de selvsagt hadde hørt uttrykket Full fetting, som var kult og at det kunne hende de ble inspirert av det og lagde sin egen vri. Forøvrig var han akkurat da veldig travelt opptatt med å organisere matstand på en utenbys festival – det var tydligvis flere enn tromsøværinger som liker bakt potet og pannekaker)

Read Full Post »

image

Når drømmejobben ikke fantes i byen i mitt hjerte var det nødvendig ty til drastiske tiltak. Dermed ble det en midlertidig forflytning til Tromsø. Et halvt års vikariat på et universitetssykehus kunne jo ikke skade? En finfin mulighet til å skaffe meg erfaring mens jeg ventet på en åpning i Bodø. Så ble det halve året forlenget med et halvår til og nå er snart også den kontrakten ute.  Og jammen tryllet ikke UNN nå fram et nytt vikariat. For ett år! Skrekk og pine. Og hipp hurra!

Men denne stadige doblingen av oppholdstiden, gjør det meg plutselig til tromsøværing?

Read Full Post »

På sånn grovt sett et døgn har det plutselig snødd en halvmeter (okey da, fem-og-førti centimeter) i Ishavsbyen. Bortsett fra en liten snøteaser i midten av november så har gatene vært merkelig tørre – ikke et snøfnugg å skue.  Hvordan skulle en stakkars bodøine klare å komme i vinterstemning, for ikke si julestemning, uten sine vante ti cent slaps over speilhålke?

Men sånn over natten åpenbarte altså Tromsø seg i julekortdrakt. Litt snøfall er jo hyggelig, men slike plutselige snømengder gjør meg kortpusta. Og mens syra og klarsinnet forsvinner ut med kullosen, begynner fantasiene. Hva om det snør så mye at jeg ikke kommer ut utgangsdøra? Har jeg i så fall nok mat i leiligheten til å klare meg? Eller bussene ikke klarer å komme seg opp bakkene og jeg dermed ikke kommer meg på jobb? Og verst av alt, hva om jeg blir værfast i Ishavsbyen!? Frykten var ikke helt ubegrunnet – ganske så snart ble jammen flyplassen (les: fluktveien) stengt. Jeg hadde en fryktelig time søndag kveld i full panikk, påfølgende øresus, prikking i armer og bein og ukontrollerte ansiktstics før nettavisene endelig kunne melde at det var mulig å ta seg fra Tromsø luftveien. Ikke det at jeg hadde planlagt å reise akkurat da, men bare tanken på at veien hjem var stengt føltes kvelende.

Men all hysteri til side, det finnes da gode sider ved snøen også. Kl 06.55 i morrest var Tromsø vakrere enn jeg kan huske å ha sett byen. Julepynten, som det finnes ufattelige mengder av i gatene her, og ikke av den vakre sorten, kom plutselig til sin rett der de lyste gjennom snedekket. Mørketiden ble litt mindre mørk.

De innfødte her vet å sko seg på vinterværet. Et eksempel: For den nette sum av 1350 kroner kan man få lov å dra på en dagstur på langrennski. Da må det sies at matpakke og skyss er inkludert. At man selv kan komme seg dit med bybussen for 27 kroner er ikke nevnt. Om man syns det var dyrt er kanskje en trugetur for 800 kr å foretrekke?

De som er riktig modige kan dra på skitur på egen hånd. Tromsø kommune kan fortelle hvor og når de har vært å preparert løyper, og det kan jo være en grei pekepinn på hvor det er fint å gå. Web-kameraet på Tromsø skistadio forteller deg jo også litt om hvordan forholdene er.  Det kan ikke måle seg opp mot facebook-gruppen På ski i Bodø som virkelig gir deg ALT du trenger å vite om føre og forhold, men man kan vel ikke forvente at Tromsø er bedre enn Bodø på alle fronter 😉

Jeg eier jo selvsagt et par ski (hvilken ekte nordmann gjør ikke det?) men det er av typen fjellski, altså brede med stålkanter, bindinger med tre sånne pigger som står opp og fjellstøvler som skisko. Ikke helt ideelt for løyegåing. Men nå har jeg bestemt meg for å kjøpe meg langrennski når jeg er hjemme i Bodø i jula (om ikke julenissen kommer meg i forkjøpet da, hihi). Kanskje jeg kan bli en av disse som jeg ble som fasinert av da jeg kom hit i februar.  Utfordringen er jo at jeg slett ikke kan smøre ski.

Er det å anbefale å kjøpe smørefrie? Dørstokkmila blir vel litt kortere? Men holder smørefrie mål på annet enn nullføre? Innspill, erfaringer og fordommer mottas med takk!

Read Full Post »

Gøy på byen

image

Denne rubtikkannonsen fant jeg i dagens Nordlys under «Tapt og funnet».

Andre har det tydeligvis artigere på byen enn jeg 😉

Posted from WordPress for Android

Read Full Post »

%d bloggers like this: