Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for oktober, 2012

image

Og det har alle statuekompisene hans i hele byen også (bortsett fra de kongelige da, de syns de er for fine for det).

Det er oktober og det betyr Rosa Sløyfe-måned, en måned der fokus settes på brystkreft, en sykdom mange rammes av. I Tromsø markes dette blant annet med å pynte statuene med rosa skjerf, noe jeg syns var utrolig stilig og veldig synlig. Rosa sløyfe-aksjonen har vært arrangert hele fjorten ganger og har vært en effektiv måte å øke folks kunnskap og bevissthet om brystkreft og med på å samle inn nødvendige kroner til brystkreftforskningen. Men jeg syns aksjonen indirekte favner bredere. Den øker også vårt fokus på at vi alle kan rammes av en sykdom som kreft og minner oss om å ta vare på både dagene våre og hverandre.

Saken er så god at jeg syns også jeg burde nevne den og oppfordrer alle til å ta seg en tur innom rosasloyfe.no

Har du lyst å bidra finnes det mange fine ting å kjøpe i nettbutikken. Selv sikler jeg på vertinneforkleet – en god gaveidé til en søt venninne?

Advertisements

Read Full Post »

For et år og ni måneder siden flyttet jeg til Tromsø. Tidligere i år meldte jeg flytting til folkeregistret og nå tar jeg meg stadig oftere i å si «hjem til Tromsø». Det har gått månedvis siden jeg har hatt behov for å frese fra meg her på bloggen om noen som irriterer meg med byen, og man kan undres, kan det hende at… det er vanskelig bare å få det ut på tastaturet kjenner jeg, men kan det hende at jeg trives? I Tromsø?

Neineieni! DET har jeg ikke sagt.

Jeg liker fortsatt ikke Tromsø engang. Men jeg si at jeg i stadig større grad aksepterer tilværelsen her.

Ishavsbyen og jeg har fått en slags felles forståelse for hverandre. Når vi først må forholde oss til hverandre så er det vel greiest å gjøre det beste ut av det?

Jeg har ikke flyttet til Tromsø for alltid, men jeg sier nå at jeg er her «på ubestemt tid». Og siden det ikke er godt å vite hvor lang tid det tar før ubestemt blir bestemt så begynner det vel å bli på tide å finne et par av de viktige, profesjonelle støttespillene en bør ha for å ha et trygt og godt liv i en by. 

Jeg snakker selvsagt om å finne en tannlege, en hudpleier, en kiropraktor, en lege og selvsagt en frisør som passer til meg.  Man går da ikke til hvermsomhelsten. Dette er personer som på sårbare tidspunkter av mitt liv kommer heftig langt inn i intimsonen.

Til nå har jeg unngått hele problematikken. Jeg har reist hjem til Bodø for å få håret klippet og fått hudpleie. Den årlige tannlegetimen har utgått (jeg har da plettfrie tenner, så er det så nøye da?) og selvdiagnose og vennetjenester har dekket mitt behov for lege. Men det sier seg selv, det holder ikke i lengden.

I dag har jeg vært hos frisøren. Ja, en helt ukjent frisør i ishavsbyen. Råskummelt. Etter å ha vært i Dianas trygge hender i nesten ti år er det ikke lett å la noen andre overta.  Men nå er det gjort.

Opplevelsen var litt rar. Kry hos Diana i Bodø har jeg blitt grundig bortskjemt. En tur til frisøren har blitt som et fristed i hverdagen, et spa-opphold og en skikkelig luksusopplevelse. På Kry blir man bestandig møtt med mange smilende fjes når man kommer inn og man føler seg alltid veldig velkommen. Noen tar jakken din og man får servert varm eller kald drikke med det samme om man må vente litt på å få sette seg i frisørstolen. Underveis blir det ofte servert forfriskninger, litt frukt eller andre godsaker. Mens fargen virker kan man selvsagt lese dame-blader som alle andre steder, men man kan også få låne ipad’en deres og surfe på nettet samtidig som man drikker byens beste chai latte. Jeg har også en gang brukt denne tiden på å få hender og negler stelt. Hårvasken er høydepunktet. I en egen lounge-avdeling med dempet belysning og gode dufter får man ligge i en behagelig lenestol med pledd over seg og massasjeputer under mens man får en helt orgasmisk hodebunnsmassasje. Håndskrubb eller lignende gis ofte som ekstraservice. Og så kommer det meste spennende: Hvordan ble fargen og hvordan blir klippen? Her har Diana alltid full kontroll – på ti år har jeg kun vært littegranne misfornøyd en eneste gang. Og det rettet hun opp i med et smil. Før man går er alltid superstjernestylingen på plass og flere ganger har jeg også forlatt salongen med nylagt sminke. Man går ikke hjem og legger seg etter et besøk på Kry, man går på byen og gløder!

Hvordan kan en hvilken som helst frisør i Tromsø toppe dette?

Sannsynligvis vil jeg aldri finne en ny Diana i Tromsø. Men det er jo litt tåpelig å tro at jeg ikke skal finne en dugelig frisør her. I dag lot jeg Marita på Goshamei gjøre et forsøk.

For å ta det jeg har å utsette på stedet først: Utrolig vond frisørstol og ganske slitent lokale. Lysstoffrørene i taket gjorde ingenting flatterende med utseende mitt og kaffen jeg fikk servert var grusom.

Men frisøren var helt super. Marita var en veldig behagelig dame som ganske kjapt fant ut hva som fungerte for meg både i fargevalg og klipp. Hun jobbet raskt og sikkert og var veldig lydhør for mine innspill. Og det er lenge siden jeg betalte så lite for farge og klipp. Da jeg gikk ut derfra var jeg veldig fornøyd – og det er jo det som er det viktigste. Jeg har absolutt ikke noe behov for å dra til Bodø for «reparasjon».

Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å oppsøke Marita igjen – jeg likte henne.  Ny frisør: Check!
Nå gjelder det bare å finne de andre viktige folkene på lista. Noen som har noen gode forslag?

Read Full Post »

%d bloggers like this: