Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for mars, 2018

Gode påskehilsninger fra kyllingene på jobb på anestesi- og operasjonsavdelingen på UNN!

En eggstra hilsen til kollegaer landet over som holder helse-Norge igang mens andre nyter noen velfortjente fridager.

Og du påsketurist: hold deg unna skredfarlig terreng – det er ingen skam å nyte en skitur på flatmark.

Reklamer

Read Full Post »

«Det er en ting du bare MÅ svare på! Er det sikkert at jeg våkner igjen? Kan jeg komme til å dø av narkosen?»

Noen spørsmål er større enn andre. Spørsmål om liv er død er absolutt i den kategorien. MariANnESTESI har fått en utfordrende forklaringsjobb og svarer med å forklare hvordan anestesifolk ville fulgt deg over gata.

mariannestesi-tegning

Mitt alterego MariANnESTESI gir enkle og uvitenskaplige forklaringer på det du lurer på om bedøvelse og narkose og sånt. 

 

Det superenkle svaret på det er kort og godt: NEI, du vil ikke dø av narkosen. Du kommer til å våkne igjen. 

Her kunne jeg egentlig sluttet forklaringen – men ingenting er så enkelt når det kommer til spørmål om liv og død. For ingenting i livet er helt risikofritt. Selv å sitte hjemme på kjøkkenbordet og spise en brødskrive med ost kan sette deg i livsfare dersom du er riktig uheldig.  Det er selvsagt ikke risikofritt verken å få narkose eller å bli operert på.  Så hvorfor kan jeg eplekjekt bare si at «nei, du dør ikke» når sjansen for det er tilstede? Det er fordi den sjansen er mikroskopisk.

Det er noen som dør av å få narkose. Det er gjelder svært få, og som regel er dette de som er svært syke fra før.  Det er vanskelig å fortelle med tall og statistikk nøyaktig hvor mange som ikke overlever narkose fordi dette tallet er forskjellig fra forskingsrapport til forskingsrapport. Det er fordi det kan være vanskelig å vite om det er narkosen eller operasjonen som er grunnen til dødsfallet – eller kanskje noe annet. Det er også forskjeller mellom ulike deler i verden. Måten vi gir bedøvelsen på har hatt en rivende utvikling. Det har også fokus på sikkerhet og gode rutiner hatt. Dette gjør at mye av den mest omfattende forskningen er ganske utdatert. Den ser rett og sett for langt tilbake i tid. Men om du behøver et tall: Risikoen for død på grunn av narkose er et sted mellom 1: 10 000 og 1:250 000.  Er du ganske frisk fra før så er det mer sannsynlig at oddsen din er nærmest det siste tallet.

Vi kan sammenligne det med å gå over gata. Du står trygt på fortauet og har tenkt deg over gata til fortauet på andre siden. Men før du kommer dit er det en vei som du må gå over. Å gå over veien er ikke risikofritt. Det kan komme en bil, en sykkel, en moped eller, gud bedre, en buss å kjøre på deg. Du kan komme til å dø. Andre har dødd på den måten før deg. Du spør meg om det er trygt, om det er helt sikkert at du kommer til å nå fortauet på andre siden i livet. Jeg sier som sant er: Ingenting er helt garantert, men risikoen er svært liten dersom du tar noen forholdsregler.

Du kan velge å krysse gaten der det er et markert gangfelt. Før du går over kan du se deg for både til venstre – til høyre – og til venstre igjen – før du begynner å gå.  Dersom det ikke er noen kjøretøy i sikte bør overgangen gå ganske bra.  Dersom du vurderer at det er en så hardt trafikkert vei at det vil være farlig å gå over så velger du nok å gå et kvartal bortover til du kommer til et lysregulert gangfelt. Det er alltid en syltynn sjanse for at du faller på isen og blir liggende midt i veibanen, og så blir du likevel overkjørt av en bilist som ikke ser deg ligge der du ligger SELV om du tok alle forholdsregler før du begynte å gå over gata.  Men virkelig: Gjør disse mulige farene at du lar være å krysse gater?

Når vi skal gi narkose tar vi også en rekke forholdsregler. Det er for å kunne gjøre sjansene for å få problemer så små som mulig. Dersom det å gi narkose var som å sørge for at du kom deg over veien fra fortau A til fortau B  så ville vi anestesifolk gjort en rekke tiltak for å gjøre det trygt:

  • Før du kommer til oss på fortau A så ville vi gjort et intervju med deg og en undersøkelse av deg for å sjekke hvor god form du er i. Er det sannsynlig at du har kondisjon god nok til å kunne klare å gå over gata? Hvis du ikke har det så bør vi kanskje planlegge å bære deg over.  Hvordan er balansen? Har du lett for å falle? Kanskje du er så full at du lett kan ramle om? I så fall er det best at vi planlegger å være to stykker som støtter deg idet du går over.  Er du allergisk mot asfalt? I så fall gir vi deg noen sko med ekstra tykk såle som vi ber deg ta på før du kommer.
  • Når du kommer til oss på fortau A så ville vi forsikre oss at du var riktig person. Det er mange som skal gå over gatene hver eneste dag og vi vil være helt sikre på at det er akkurat deg vi skal hjelpe her og nå.
  • Vi sjekker at du har tatt på deg de tykksåla skoene. Om du har glemt dem så utsetter vi overgangen til du har fått dem på deg.
  • Vi overvåker alle dine livsfunksjoner. Har du blodtrykk og puls god nok til enhver tid for å kunne tåle distansen? Hvordan er det med pusten? Har du nok væske i kroppen? Fryser du? Vi holder nøye øye med dette og om nødvendig vil vi sette inn tiltak for å forbedre disse slik at du kommer over på andre siden.
  • Vi har lagt en plan for hvilken rute vi skal ta og vi ser oss nøye for når vi begynner ferden over gata. Det er klar sikt, men vi vet at det kan dukke opp farer underveis. Kanskje kommer det en bil i høy hastighet. Vi holder selvsagt utsikt, men har også rigget opp topp moderne overvåkningsutstyr som alarmerer når det er fare på ferde.
  • Kanskje kommer vi til noen ujevnheter i veien, kanskje til og med en bump eller et hull. Det beste er å se det før vi kommer dit og styre unna, men vi har også med oss alt mulig bergningsutstyr bare i tilfelle. Vi er spesialutdannet i bruken av dette.
  • Målet er nært, fortau B er bare noen centimeter unna. Men anestesipersonell slapper ikke av. De er oppmerksomme på den skumle fortauskanten. Mange har snublet der når de trodde de var kommet trygt over. Men vi vet den er der og er på vakt. Derfor tilkaller vi en kollega til å komme å assistere oss på dette kritiske punktet. Det er best at vi er minst to stykker tilstede når det er et kjent faremoment som kommer. Av den grunn sørger vi for at vi alltid er to anestesifolk som er sammen om å hjelpe ned og opp av den farlige fortauskanten.
  • Hurra! Du er trygt over! Men vi tar ingen sjanser. Vi passer på deg en stund etterpå og ser til at du holder deg på fortau B og ikke ramler utpå veien igjen.

 

For å oppsummere. Narkose er ikke helt risikofritt, det kan vi aldri garantere. Å krysse gata er ikke helt risikofritt det heller. Men sjansen for at du kommer til å dø av en av disse tingene er relativt liten – særlig når det tas forholdsregler. Og forholdsregler dét er vi på anestesien skikkelig gode på!

 

Har du noe du lurer på om anestesi (bedøvelse, smertelindring, narkose) så spør gjerne!

Read Full Post »

mariannestesi-tegning

Mitt alter egeo MariANnESTESI forklarer ting på enkelt og uvitenskapelig vis

Har du lurt på hvorfor du føler deg så sår og rar i halsen etter du har blitt operert i narkose? Du er langt fra den eneste. Det er det nemlig mange som søker etter svar på.

Før var det sånn at om du lurte på noe så spurte du vennene dine eller kanskje foreldrene dine i håp om et klokt svar. Diskusjoner ble avgjort med enig eller den sterkeste stemme – om det ble riktig så opphisset stemning så ble leksikonet hentet fram fra bokhyllen.  I dag tar det kun sekunder ut i en hvilken som helst diskusjon før noen har fisket fram telefonen og googla saken. Case closed. Men enn om det ikke er særlig gode treff du får?

Jeg har lagt merke til at det er mange som søker på anestesirelaterte ting som får treff på min blogg, selv uten at svarene står her. Jeg har derfor tenkt å ta på meg samfunnsansvaret å svare på noen av disse spørsmålene.  Faktisk lage en aldri så liten spalte utav det.
Målet er å forklare så enkelt at enhver jåsspeis kan forstå hva som menes.

Det å forklare enkelt har jeg forresten øving i. Som da jeg med hjelp av mine hender viste fram og forklarte hvordan hjertet beveger seg når det slår – og hvordan det ser ut når det slår med en hjerterytmeforstyrrelse. Deretter hvorfor dette kan bli problematisk når man samtidig har hjertesvikt. Jeg snakket langsomt og brukte enkle ord. Veldig enkle ord. Mine kolleger lo seg nesten skakk av dette i ettertid. Det viste seg nemlig at denne pårørende var svært erfaren hjertekirurg. Oh, det var flaut! Da han kom på besøksvisitt dagen etterpå måtte jeg fortelle at jeg nå visste hvem han var og kunne gi han informasjon på litt høyere nivå. Han sa «Du kan godt ta det på latin, men det var jo forfriskende på nordnorsk da.»

Så det er det jeg prøver meg på her; å forklare på enkelt, forfriskende (nord)norsk.

Så tilbake til spørsmålet: Hvorfor gjør det vondt i halsen etter operasjonen?

Du ble kanskje sendt inn til operasjon i full fart fordi blindtarmen din ble betent? Bortsett fra noen små hull på magen som bevis så gikk det hele ganske greit. Ikke var det så veldig vondt etterpå heller kanskje? Bortsett fra i halsen da. Hvorfor kjennes det ut som du har hatt en skikkelig forkjølelse?

Når du får narkose så får du noen medisiner som gjør at du sovner. Det er både sterke smertestillende medisiner og sovemiddel.  Da sovner du kjapt og sover (som regel) så tungt at du ikke lenger selv «husker» å trekke pusten. Derfor er vi anestesifolk (leger og sykepleier med spesialutdanning innen anestesi – altså narkose, smertelindring og bedøvelse) der hele tiden og vi hjelper deg med å puste. Ofte er det sånn at etter du har sovnet og sover dypt så legger vi inn et pusterør/slange/tube ned i ditt pusterør. Det gjør det enklere for oss å hjelpe deg med å puste. Dette pusterøret er av plast og er bøyelig, men ikke helt mykt. Det står mellom stemmebåndene dine. Nedenfor stemmebåndene blir det blåst opp en liten ballong. Den ballongen gjør at det blir vanskeligere for noe som ikke skal ned i lungene (f.eks magesyre eller matrester som kan komme opp spiserøret ditt) å komme seg dit.

Endotracheal_tube_colored

Illustrasjon lånt fra Wikipedia: https://en.wikipedia.org/wiki/Tracheal_intubation

 

Kroppen liker ikke å ha noenting satt inn mellom stemmebåndene og vi er veldig følsomme i svelget over luftveien vår. Det er til vanlig bra det, for når det kommer noe der som ikke skal ned i lungene våre så beskytter kroppen oss mot det ved å hoste, harke og kanskje brekke seg.

Det plast-pusterøret/slangen/tuben vi la ned i halsen på deg under operasjonen tar vi bort med en gang vi ser du er våken og puster selv.  De fleste vil ikke få med seg at det har vært noe der, men noen vil huske at de våknet med noe som føltes ekkelt i halsen.

Fordi det har vært et fremmedlegeme ned halsen og gjennom stemmebåndene så vil mange føle at det kjennes rart ut i halsen etter operasjonen. Mange beskriver det som om de har vært forkjøla eller hatt halsbetennelse. Noen er litt hese en dag.  Det skyldes altså en irritasjon etter det pusterøret du har hatt der. Det er litt ubehagelig, men går over av seg selv i løpet av en dag eller to. 

Det kan hjelpe å suge på isbiter, halspastiller eller spise iskrem. Mange synes det demper ubehaget. Og om det ikke hjelper så er i alle fall det en god grunn til å spise is!

NB! Dersom du opplever at ditt ubehag er større enn det som beskrives her, du er hoven, har vansker med å puste eller du spytter opp blod så må du ta kontakt med sykehus/lege.  

Har du noen spørsmål om bedøvelse, narkose, smertelindring eller andre ting – smått eller stort – så er du velkommen til å stille dem. Jeg skal svare etter beste evne.

 

 

 

Read Full Post »

%d bloggere like this: