Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for februar, 2019

Langvakter i helg har blitt den nye trenden innen turnusplanlegging. Arbeidsgiversiden, med politisk støtte, er begeistret. Langvaktene skal redde oss fra det meste: Småstillinger, sykepleiemangel, hinke-helger og tredjehver-helg er snart en saga blott. Men er langvaktene egentlig frelsen?

Enhver sykepleier vet at sykepleie er en tøff jobb. I dobbel betydning. Det er tøft som i kult å ha et yrke der vi får hjelpe, der arbeidet er meningsfylt og av betydning for andre, det er tøft å få bryne hodet med nye utfordringer hver eneste dag og det er innmari tøft å få jobbe med så mange gode kollegaer som vi har.

Men det er tøft som i slitsomt og utmattende å ha en så fysisk og psykisk krevende jobb, det tøft å ha ansvaret for andres liv og helse der det ikke er rom for å gjøre feil, det er tøft å oppleve at du ikke strekker til når arbeidsoppgavene er så viktige – spesielt når arbeidsoppgavene er livene til medmennesker. Det er også tøft å jobbe mange ubekvemme arbeidstider. Tøft å gå på jobb når andre gjør seg klar for senga, og arbeide når alle andre feirer jul eller er på påskefjellet.

Vi er desperate etter litt normal-liv. Desperate etter å ha fri når det er helg og familie og venner har fri. Så desperate er vi blitt at vi på arbeidssted etter arbeidssted har gått med på en deal med arbeidsgiver som gir oss normal-livet tre av fire helger.

Men det koster. Det koster at vi må jobbe langvakter hver gang vi har arbeidshelg, hver fjerde helg. På en helg jobber én sykepleier for to – dekker to skift både lørdag og søndag. Pluss vanlig vakt fredagskvelden da. Og gjerne mandag og.

Det kan koste mer enn lange og slitsomme helger en gang i måneden. Det koster oss også helse vår. STAMI sin rapport «Arbeidstid og helse. Oppdatering av en systematisk litteraturstudie» fra 2014 viser at det er sammenheng mellom lange arbeidsøkter og en rekke helseplager, som muskel og skjelettlidelser, søvnvansker, angst, depresjon, hjertesykdom, diabetes og kreft. Men det er ikke alt, langvaktene gir også økt risiko for ulykker og feil. Og jo lengre ut i vakta du kommer, jo større er risikoen for å gjøre feil.

Kort sagt: Godet med å jobbe «bare» hver fjerde helg koster både egen helse og pasientenes sikkerhet.

Men hva med alle de gode eksemplene?

I Sauherad har de innført fjerde-hver helg med langvakter og der har sykefraværet stupt og alle er tilfredse. Pasientene har fått det bedre også, kan vi lese i Sykepleien (https://sykepleien.no/2018/06/okte-grunnbemanningen-men-ikke-budsjettet).

I følge artikkelen sier enhetslederen på sykehjemmet i Sauherad; Martin Ytreland, om innføringen av langevakter i helgene at «alle klappet ikke i hendene, men alle prøvde turnusen. 97 prosent er med videre, men et par har hoppa av på grunn av helsemessige årsaker».

Men hvor frivillig er det egentlig? Når du vet at dersom jeg nekter å jobbe langvaktene så betyr det at noen andre også må jobbe «vanlige» helgevakter, og det har de kanskje ikke lyst til? Da blir jo jeg den store, stygge og slemme i kollegiet. Det har jeg jo ikke lyst til. Dessuten så vil sjefen min synes at jeg er ganske så vanskelig og tverr. Og så vil de kanskje ikke gi meg full stilling.

Videre påpekes det i artikkelen at langvaktene er populære fordi «Før måtte de kjøre barna på trening eller trå til på annen måte når de kom hjem etter å ha jobbet en hel dag. Men nå slipper de unna fordi de ikke regnes med hjemme den helga de jobber.»

Det er ikke erfaringen andre plasser. Etter tre år med langvakter hver fjerde helg, orket ikke personalet i Vindafjord mer (https://sykepleien.no/2015/02/orker-ikke-lenger-lange-helgevakter). De var utslitte. Det var så slitsomt å jobbe helgene med doble vakter at de ikke engang lenger klarte å glede seg over den uken med fri etterpå. Og småbarnsforeldre syntes det var vanskelig å ikke se barna sine de helgene de jobbet.

For all del: Det er fint at alle tilsynelatende er glade og fornøyde i Sauherad. Men mange av de gode resultatene deres kommer nok ikke av langvakter i helgene. Å øke bemanningen, å øke andelen sykepleiere og helsefagarbeidere, å øke andelen heltidsstillinger, å sette kompetanseutvikling i fokus samtidig med at personalgruppa ser på hva som er den beste måten å drifte på for at pasientene skal ha det best mulig tror jeg er av større betydning for deres suksess. Når du har nok folk med rett kompetanse tilstede vil kvaliteten øke.

Det å få lov til å være del av et arbeidssted med høy kvalitet på tjenestene gir positiv effekt i form av mer fornøyde sykepleiere som er stolte av jobben de gjør, i stedet for å hver dag gå hjem med den gnagende dårlige samvittigheten for alt du ikke rakk å gjøre. Da går også sykefraværet ned. Det er grunnen til lavt sykefravær, ikke langvakter.
(I tillegg vil jeg tippe at det sitter riiiiiimelig langt inne å melde seg syk på en langvakthelg. Det vil jo bety at noen som har frihelg må steppe inn og jobben nok en langhelg).

Så må jeg bare få lov å komme med det mest åpenbare argumentet mot å gå med på en ordning med langvakter:

Du tror gevinsten er mindre helgejobb. Enkel matematikk vil fortelle noe annet:
Dersom du jobber hver tredje helg så jobber du 17 helger i året. Om du jobber hver fjerde helg så har du 13 arbeidshelger i året. Men dersom du på disse arbeidshelgene jobber doble skift så jobber du jo så klart «for to» disse helgene. Altså jobber du 13 arbeidshelger x 2 = 26 arbeidshelger – bare på en komprimert måte.

Hvem vinner på dette? Arbeidsgiver.

Hvem taper? Du!

Ikke la deg bløffe!

Reklamer

Read Full Post »

%d bloggere like this: