Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Forventninger’ Category

image

Det er noen lykker i livet

som ikke vendes til lede:

Det å reise til Træna

det er en sann glede

(Usmakelig fritt etter A. Øverland)

Read Full Post »

Det som har vært min lengste påskeferie noen sinne i voksen alder er over, og i morgen er det strilefse og hvetemel igjen, eller hva det nå heter.  Ferien har vært fin, fuktig (på flere måter) og heldigvis også litt kjedelig så nå var det godt å skulle ta fatt på arbeidet igjen.

Det er kun få dager igjen før mai gjør sin etré. Mai er jo såklart min favorittmåned. Den kommer med vår, fantastiske festdager og forventning om sommer. Men i år kommer mai med en særlig spennende begivenhet; jeg skal læres opp til å gi anestesi under hjerteoperasjoner.

Jeg gru-gleder meg. Riktignok har jeg bakgrunn som søster på hjerteovervåkninga i Bodø og riktignok har vi i teorien lært om dette på videreutdanningen, men dette er ukjent land. Det er ganske store operasjoner med mye som skal skje hele tiden på anestesi-siden. Det blir to uker opplæring, og så to uker der jeg bare går vakter på hjertestuene og så skal jeg i teorien være klar til å ta ansvaret på vakt og i sommer.

Til nå er alt jeg har hatt å bestille inne på stue 10 og 11 («hjertestuene») vært når jeg går over og gjør istand stuene på nattmorningen. Og da har jeg lagt merke til at jeg har en liten bonus i vente. Jeg skal nemlig få møte folk som har et yrke jeg aldri har hørt om en gang; Perfusjonistene. 

Til nå vet jeg bare at de har en behagelig stol reservert for dem på stua, og at de har ansvaret for hjerte-/lungemaskinen.  Jeg må innrømme, jeg har fantasert litt om hvordan folk som har en så kul tittel ser ut…

Perfusjonisten sin stol foran hjerte-/lungemaskinen. 

Read Full Post »

image

Beskrivelse kommer

Oppdatering: Les historien om besøket på denne posten.

Posted from WordPress for Android

Read Full Post »

Det er faktisk direkte vondt å pakke ned livet mitt i esker og kofferter – leiligheten føles nå kald og robbet (selv om møblene står igjen). 

Da jeg forlot Nordlandssykehuset etter endt aftenvakt på hjerteovervåkninga i går kveld var det med en stor klump i halsen. Det føles som å mentalt kutte av seg en kroppsdel.

Det går i alle fall an å bestille seg en hjemreise allerede før jeg har dratt. Og det er nå gjort. Norwegian er satt på saken med å få meg hjem igjen på kvelden 17. februar.

Førøvrig må jeg få bemerke at det er utrolig fasinerende å søke i telefonkatalogen på min nye adresse, og får se listen over alle de andre som bor der (og det var MANGE). Mulig det er litt sært å sitte å fantasere om hvilke fjes som befinner seg bak alle disse mystiske (og i flere tilfeller umulige å uttale) navnene, men fantasi og nyskjerrighet er vel to av de sterkeste drivkreftene i meg så I can’t help myself.

Read Full Post »

Fikk du et like alvorlig tilfelle av pustebesvær som meg da du oppdaget at GRINDERMAN kommer til Bukta-festivalen i sommer!?

Jeg har elsket den smått nevrotiske musikken til Nick Cave siden 90-tallet og spilte flere av platene hans så mange ganger at de til slutt måtte pensjoneres på grunn av slitasjegikt. Nå skal jeg virkelig kunne komme til å oppleve han live i Telegrafbukta! Dette er så stort at det ikke finnes nok utropstegn i hele verden som kan brukes til å beskrive hvor stort det er (og siden jeg ikke er stor fan av unødvendig og feilaktig tegnsetting, så lar jeg være) .

For dere som ikke vet hvem Grinderman er; dere er i så fall enten for gamle eller for unge eller vært skikkelig uheldige. Men for å inkludere dere, Grinderman er et band som oppsto i ’06 som et sideprosjekt til Nick Cave & The Bad Seeds. Det kan være vanskelig å se forskjell på disse to, siden alle som var med i The Bad Seeds også er med i Grinderman. Men stilen er litt ulik (selv om jeg egentlig synes det er mye det samme, bare litt røffere og muligens litt mer blues-aktig)

Det avgjør selvsagt saken: Jeg skal på Bukta-festivalen. (selvsagt er denne avgjørelsen tatt etter å først ha sjekket at det ikke kræsjer med Træna-festivalen. Mr Cave er stor, men Træna er utoppbar)

Her viser Tromsø muskler – Iggy i Parken hørtes plutselig skikkelig, skikkelig tamt ut.

C’mon baby, let’s get out of the cold
And give me, give me, give me your precious love for me to hold

Read Full Post »

Den siste uken har jeg virkelig tenkt mye på Tromsø. Flyttingen har kjapt blitt et samtaleemne både over lunsjen på jobb, over kafébordet og på fest, og alle har sine meninger om Ishavsbyen. Etter å ha «intervjuet» venner og kjente som har vært der, bodd der eller rett og slett mener noe om byen samt saumfart aviser og nettsteder så begynner et bilde å danne seg.

Mulig dette er typisk bodøværinger å være opptatt av, men det alle snakker om er, pkt 1;

VÆRET

I Tromsø er det visstnok vinter så og si hele året. Om en er heldig så kan man se gresset i juli, men det er langt fra sikkert. På destinasjon Tromsø sine nettsider står det «Fra midten av april begynner det å grønnes i Tromsø, da kommer nemlig postkassene fram fra snøen.»

Ikke gode nyheter for meg, som ikke egentlig er så begeistret for vinter. Har derfor tenkt mye på hvilke klær jeg må pakke med meg for å beskytte meg mot all kulden. Er innkjøp av varmekjeldress tvingende nødvendig?? Og skal jeg ta med meg bilen opp dit? Jeg bruker den vanligvis ikke i Bodø på dager med stort snøfall, rett og slett fordi jeg ikke orker å måke den fram så kommer den i det hele tatt til å være i bruk i det isbre-landet jeg antagelig kommer til å bo i? 

Har hatt besøk av mamma og pappa i kveld, og har delt mine vær-bekymringer. Her kommenterte mamma tørt; «det er vel varmt og godt inn på sykehuset, uansett». Og det er det nok.

Veldig mange av mine venner snakker varmt om det sosiale livet i Tromsø. Så jeg har store forentninger til, pkt 2;

UTELIVET

Dette er visst en opplest og vedtatt sannhet: Tromsø er virkelig utelivsbyen i nord! (og mulighens den beste utelivsbyen i landet også?)

For å sitere Visit Tromsø; «Ikke sitt i en krok for deg selv i Tromsø, du får ikke fred likevel!» for:

«I Tromsø svinger det mer enn noen gang, en av tre tromsøværinger kan gå ut samtidig. Byens nerve er de mange kafeene som kranser Storgata, og hvor tromsøværingene møtes i lunsjpausen, på ettermiddagen og etter kino for å prate sjit. Fredagspilsen varer gjerne helt til klokka fire på natta. På lørdagsnatta er Storgata en myldrende maurtue, og temperaturen på dansestedene tropisk.  Bleike tar vi oss inn på søndags ettermiddag over et glass caffé latte. I Tromsø finnes noe for enhver smak, fra det trendy og minimalistiske, over det brune og vinterkoselige til det rustikke og lokale. Natteløvene finnes i alle aldre, og antrekk er ikke så viktig. Kom som du er, det gjør vi tromsøværinger!»

De kan jo helt tydlig dette med sjølskryt, tromsøværingene. Men noe må det vel være i det når det er utelivet alle snakker om med en gang temaet Tromsø kommer opp.

Noe som leder meg over på punkt 3;

ØL

I Tromsø finnes det eneste gjenværende bryggeri i nord-norge; Mack. Bryggeriet er også faktisk verdens nordligste bryggeri.

I utgangspunktet skulle en tror at disse edle dråper var enhver nordlendings stolthet og favoritt, men jeg tror rett og slett ikke jeg kjenner noen som vil anse Mack-øl som sitt førstevalg i øl. Jeg har stor forståelse for patrotisme og bystolthet; men fra det til å faktisk frivillig tylle i seg noe som smaker så vondt er det et langt, uforstående steg for meg.

Skulle jeg reist noe sted for øl’ens skyld hadde jeg heller reist til Bergen. (mulig jeg ikke kan vise meg i Tromsøs gater etter dette)

Men i første omgang er jo det viktigste egentlig

SYKEHUSET

Landsdelens største og viktigste sykehus. Et universitetssykehus i ypperste klasse, etter det jeg har hørt. Pasientene jeg har møtt i Bodø som har kommet fra UNN er stort sett alle strålende fornøyd og forteller om et fantastisk sykehus der oppe i nord.

Og det beste med UNN for min del; de tilbyr meg jobb innen mitt nye fagfelt. Å begynne min karriere som anestsisykepleier der tror jeg kommer til å være en kjempefordel for meg, rent faglig sett. Men klart; jeg er jo spent. 

En av de tingene mange nevner i samme åndedrag som de snakker om UNN, er jo deres store høvding;

MADS GILBERT

DET er en mann det går mange historier om. Siden jeg anser de fleste som sladder, skal jeg holde meg for å god til å gjengi noen her. Men kan vel ganske greit og kort si at Gilbert virker som å være en svært spesiell mann og anestesilege, en kar som tar stor plass der han er, på godt og vondt.

Det er med litt skrekkblandet fryd at jeg nå skal jobbe sammen med en av hans kaliber.

Hvilke forventninger og fordommer tror du kommer til å slå til? Og hvilke blir jeg raskt til å skrote?

Read Full Post »

image

Noe av det som blir fantastisk med å bytte by er å få oppleve nye restauranter, kaféer, butikker, parker og andre byting jeg er glad i.

Gleder meg særlig til å teste ut , som jeg har hørt skal være ja, nettopp, en helt rå sushi restaurant. Maten der skal visstnok være herlig!

Bildet er av sashimi på Bjørk i Bodø. Tromsø-sushi-bilder kommer så snart jeg kommer meg opp dit 🙂

Posted from WordPress for Android

Read Full Post »

%d bloggers like this: