Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Organisasjonslivet’ Category

Denne uken ble den første uravstemningen for Norsk Sykepleierforbunds medlemmer i kommunal sektor (KS) avsluttet. Stemmeandelen ble skuffende 28 prosent. «Skal vi danse» har sannsynligvis større stemmeandel enn dette. Hva er det med sykepleiere? I diskusjoner på personalrommet og i kommentarfeltene på sosiale media er klørne ute, men når alt kommer til alt klarer vi ikke å stå sammen og sette makt bak kravene våre. Er sykepleiere tannløse?

gebiss.jpg

Tannløse sykepleiere?

Forhandlingsresultatet mellom arbeidsgiverorganisasjonen KS og arbeidstakerorganisasjonen UNIO (som NSF er en del av) ble i år en stor skuffelse for sykepleiere i kommunal sektor. Så dårlig var forhandlingsresultatet at forbundsstyret til Norsk Sykepleierforbund for første gang valgte å sende et forhandlingsresultat i KS ut til uravstemning.

Okey, hva er greia?

Sykepleiermangelen har vært jevnt økende de siste år og nå ser den ut til å ha skutt i taket. Det mangler nå 6000 sykepleiere og spesialsykepleiere, en eksplosiv økning på 47 % siden 2017. Sykepleierforbundet har lenge varslet arbeidsgivere, politikere og samfunnet om at noe må gjøres. Og har foreslått en liste med syv forutsetninger som NSF mener må på plass for å løse krisen. De har selv kalt det «Sykepleierløftet» (sannsynligvis heftig inspirert av «Lærerløftet» som ble helhjertet adoptert av mange politikere for noen år siden). Et av disse punktene lyder slik: Et lønnsløft slik at alle sykepleiere med 10 års ansiennitet tjener over 500.000 kroner.

Akkurat dette punktet er det mange sykepleiere som har bitt seg merke i. Det virket nesten utopisk å skulle oppnå, men forventningene var klare: NSF skal vise muskler i tariffoppgjøret.

Og jammen: I forhandlinger med Spekter (arbeidsgiverorganisasjon for spesialisthelsetjenesten) så vant NSF fram. Sykepleiere med 10 års ansiennitet får nå en lønn på 500 000 kr. Spesialsykepleiere med 10 års ansiennitet får 525 000 kr. Dette må være det beste oppgjøret i kvinns minne. Enkelte sykepleiere får et lønnshopp på 9 %. Jubelen står i taket!

Men det fantastisk gode resultatet i Spekter setter KS-oppgjøret med en lønnsøkning på 2,95 % i et grelt lys. Den kommunalt ansatte, erfarne sykepleieren kommer nå til å tjene omtrent 50 000 kr mindre enn sykepleieren på sykehuset borti gata. I en tid der stadig flere oppgaver legges over til kommunehelsetjenesten er behovet for kunnskapsrike sykepleiere i kommunen økende. Det samme er kravene som stilles til kommunale sykepleiere om ytelse og «produksjon» på jobb. Det bidrar til at denne forskjellen føles veldig urettferdig.

Sykepleiere i kommunen er skuffet. Og etterhvert ganske så sinte. Kommentarfeltene på facebook fylles med sinte og aggressive meldinger fra sykepleiere i hele landet. «Dette finner vi oss ikke i», «Er vi så mye mindre verdt» og «nå kommer jeg til å slutte i jobben min i kommunen». Hovedvernombud i Bodø kommune tar det så langt som å si at dette vil lage et A- og et B-lag blant sykepleiere. Aldri før har lønnsforskjellen vært så stort mellom kommune og sykehus. Han, og mange med ham, roper på uravstemning!

Uravstemning er ikke noe som har vært vanlig i Norsk Sykepleierforbund. Bare én gang før har det skjedd, det var i Oslo på tidlig 90-tall. Streik er også uvanlig. Og noe nymotens. Fagforeningen NSF ble 72 år gammel før den første streiken kom i 1984. Sykepleiere liker ikke å bli omtalt som engler – vi er kunnskapsarbeidere med høyere utdanning. Men vi har omsorg for våre pasienter. Og vi ønsker ikke å utsette dem for å bli lidende av en streik. Så akkurat der er vi nok noen engler likevel.

Men nå – NÅ – er sykepleierne forbanna! Og sinnet er ikke bare rettet mot arbeidsgiverorganisasjonen KS. Nei, sinnet er også rettet mot NSF og særlig ledelsen av NSF.

Forbundsstyret må forkaste forhandlingsresultatet! er kravet.

Men vil det skje?

Forhandlingsutvalget representerer forbundsstyret. Vanligvis er en godkjennelse av resultatet en ren formalitet i forbundsstyret. Men enhver politisk oppvakt person aner fort at vedtaket ikke er plankekjøring denne gang.

Toppledelsen er unnvikende i sine svar til media. Nsf.no kommer ikke med noen nyheter samtidig som det koker i kommentarfeltet på NSF sin facebookside. Tidsskriftet Sykepleien virker som å måtte skvise et par ulne svar ut fra et par forbundsstyremedlemmer. De virker ukomfortable. Så publiserer forbundsstyremedlem Lill Sverresdatter Larsen denne posten på sin blogg Sverresdatter. Hun kommer ikke med noen lovnader, men det er ganske tydelig at hun ikke liker forhandlingsresultatet.

Disse sykepleierne skal Norsk Sykepleierforbund lytte godt til – kanskje bedre enn vi har gjort tidligere, og det bør arbeidsgivere som KS også gjøre.

Lill Sverresdatter Larsen, forbundsstyremedlem NSF

En politisk nerd som meg kan underholde seg selv ganske lenge med spekulasjoner om hva som har foregått i forbundsstyret i denne saken.  Forhåpentligvis har diskusjonene vært lange, mange og opphetede. Det er tross alt derfor vi har valgt et styre, for at noen skal kunne ta de vanskelige diskusjonene på vegne av oss medlemmer.

Men du trenger ikke å være synsk for å forstå at den enstemmige avgjørelsen i forbundsstyret om å anbefale forhandlingsresultatet og sende det ut til medlemmene i tariffområde KS til uravstemning var et kompromiss. Dersom forbundsstyret var enige om at resultatet var godt nok ville de gjort det de vanligvis gjør: Godta det. Dersom de var enige om å forkaste forhandlingsresultatet hadde de gjort dét uten å sende det ut til uravstemning.  De gjorde det som aldri hadde blitt gjort før, de ba medlemmene i tariffområde KS til råds ved hjelp av en uravstemning.

Avstemningsresultatet  ville ha vært bindende for forbundsstyret dersom minst 50 prosent av medlemmene i tariffområdet hadde stemt enten ja eller nei, eller minst 67 prosent hadde avgitt stemme. Bare 28 prosent av medlemmene stemte. Et nei til forhandlingsresultatet fra bare 17 prosent av de stemmeberettige medlemmene var for lite til å ha betydning. Forbundsstyret bestemte onsdag å godta forhandlingsresultatet.

Hva skjedde egentlig med alle de misfornøyde sykepleierne? Hvorfor stemte de ikke? De var gitt en historisk mulighet til å påvirke – men valgte å avstå fra å stemme.

Noen mente det ikke var mulig å stemme, sånn rent teknisk. Men nesten 10 000 personer klarte helt fint å få til å avlegge stemme.  Jeg kjøper ikke det argumentet. De som hadde lyst å stemme fikk til å stemme.

Andre har vært misfornøyde med at forbundsstyret anbefalte forhandlingsresultatet. De mente det var forvirrende og at det gjorde at valget ikke var nøytralt. Men forbundsstyret kan ikke sende ut noe til uravstemning uten å anbefale resultatet. Dersom forbundsstyret selv ikke anbefaler resultatet så må de avvise det direkte i vedtak, ikke sende det ut til medlemmene.

Det kan tenkes at det var noen som ikke var særlig fornøyd med forhandlingsresultatet, men som ikke hadde lyst til å streike for å prøve å oppnå noe bedre. Sjansen for å oppnå et bedre resultat i årets tariffoppgjør er særdeles liten. Rammen er allerede lagt. Vi hadde risikert å faktisk få mindre. Det vi hadde oppnådd med en streik hadde sannsynligvis vært rent politisk. Vi kunne ha tvunget politikerne på banen. Presset dem til å ta ansvar. Uten sykepleierne kollapser kommunehelsetjenesten. Verken lokal- eller rikspolitikerne kunne ha lukket øynene for det.

I beste fall er grunnen til det lave stemmeantallet at sykepleiere ikke er vant til uravstemning. Nesten gang vil flere stemme. Neste gang vil tillitsvalgtapparatet være mer dreven på å mobilisere medlemmene.

I verste fall er sykepleiere som gruppe feige. Vi bjeffer, men biter ikke.

Arbeidsgiver gir oss til salt i grøten, men ikke mye mer. 

Men det er vel kanskje alt vi tannløse trenger?

Reklamer

Read Full Post »

Det nærmer seg slutten av Norsk Sykepleierforbunds landsmøte. Det er fire år til neste gang og faren er stor for at jeg da har glemt det jeg har lært i løpet av denne uken. Derfor finner jeg det formålstjenelig å gjøre noen notater her slik at disse kan hentes fram neste møte. Med samme oppdateringshastighet på denne blogg som vanlig vil nok innlegget ligge lett tilgjengelig ved toppen av førstesiden.

  1. Legg ikke ut på landsmøte-tur uten trening.

    Om du ikke har lest møtepartiene, diskutert noen av sakene med delegasjonen din eller tenkt noe over hva du selv mener om de forskjellige sakene som skal debateres, så blir det å delta på landsmøte ganske så slitsomt. Sakmengden er overveldende og fra talestolen kommer det til å komme enormt mange gode argumenter, både for og imot, som man plutselig må ta stilling til.
    Blæretrening anbefales, her blir det ikke mange muligheter for å gå på do. Sykepleiere i klinisk praktisk har allerede søster-blære og ingen trening er nødvendig. Om du f.eks jobber som en frikjøpt HTV og dermed har fått en blærekapasitet av normal størrelse: ikke fortvil. Tilgangen til vann under møtet er minimal så det er ikke mange dråpene nyrene lar slippe ut til blæra.

  2. Meld fra hvor du går

    Vi er på Jessheim, så det er ikke mange steder man kan gå. Likevel, det er fint om delegasjonslederen vet hvor du er. Det kan være farlig å vandre rundt på måfå i gangene. Man risikerer å bli utsatt for agressiv lobbing. Vær særlig forsiktig om du ser en faggruppeleder som sikter seg inn på deg. De har ikke stemmerett og er ute etter å få deg til å bruke din stemme i deres favør.

  3. Vis respekt for meldinger fra ordstyrerbordet

    Om du ikke får med deg beskjedene herfra kan det bli ubehagelig å være møtedeltaker. Ordstyrene er rekruttert blant organisasjonens mest militante medlemmer og legger ingenting imellom for å disiplinere DEG! I verste fall kan du bli klubbet. Se opp for rødt lys.

  4. Vær godt kledd

    Her er det forskjellige hensyn som må vurderes. Kle deg gjerne i din delegasjons-uniform, men ta høyde for temperaturskifte i møtesalen, her kan det både være kald aircon-vind og glodhet debatt i tung luft. Lag-på-lag-plagg anbefales for temperaturregulering anbefales. Godt skotøy for hurtig gange mot talestolen er et must dersom du er en taletrengt type. Kortvokste bør imidlertid bruke platåsko – talestolen er ganske høy.
    Husk! Antrekket skal vare hele dagen – her blir det ikke lagt inn tid til klesskifte før middag.

  5. Lytt til erfarne organisasjonsfolk

    Trodde du at logikk og kjennskap til hvordan ting gjøres andre steder var nok? Tro om igjen. Sykepleierforbundet har sin egen vri på det meste. Eneste måten å finne ut av det er å se på hva de erfarne NSFerne gjør.

  6. Bruk elektronisk sakskart og app

    «Jeg savner permen» – anonym, tidligere studentleder og nå landsmøtedelegat fra Troms (28)
    Sorry kjære, framtiden er nå. Hvorfor gjøre det enkelt når man kan gjøre det elektronisk?
    «Easymeet» er forresten en app for personvalg, ikke en sjekke-app slik man skulle tro.

  7. Stem ikke alene

    Da taper du saken og alle andre syns du er en særing. Trenger du hjelp til å få flere til å stemme sammen med deg kan det være smart å alliere seg med de proffe  lobbyistene – de beste på dette er studentrepresentantene, faggruppene og Oslo-delegasjonen.

  8. Trekk saken din i tide, det er ingen skam i å skifte mening.

    Du blir også poppis blant ordstyrerne, noe som kan komme deg til gode senere. Særlig er dette noe du bør vurdere dersom klokken begynner å nærme seg midnatt.

  9. Spar på kreftene og ikke grav deg ned i mikroskopiske detaljer

    Møtedagene legges opp nesten uten pauser og varer i utgangspunktet fra 08.30 til 20.30. Utstrakt flisespikkeri anbefales kun dersom du elsker stolen din i landsmøtesalen og gjerne vil sitte på den hele natta.

image

Read Full Post »

Når man menger seg for mye med de innfødte skjer det av og til at man roter seg borti litt av hvert. Etter noen år «på besøk» i Tromsø ble jeg valgt inn inn i fylkesstyret til Norsk Sykepleierforbund i Troms. Det ene fulgte det andre; nå sitter jeg på et hotell utenfor Gardemoen som en del av Troms delegasjon på NSFs landsmøte. «Hvorfor på Gardemoen og ikke i Oslo?» tenker du kanskje? Vel, det er jo lett å skjønne – her har de samlet massevis av folk fra distriktene, og det var nok med tanke på deres sikkerhet at møtested valgt. Tenk deg oss utkantsfolk i fri dressur i storbyen. Vi hadde jo sporensstreks gått oss vill, sannsynligvis blitt gjeng-ranet, påkjørt av sykelister eller gitt penger til tiggere. Nei, best å holde det i kontrollerte former på Jessheim i stedet.

For en enkel sjel fra Bodø kan en slikt stort et arrangement være overveldende greier. Heldigvis hadde noen av de andre fra fylket vært her før og hadde derfor noen lure tips. De visste at det var smart å uniformere seg. Det liker sykepleiere, da føler vi oss trygge.

På landsmøtet gjelder det å ha en uniform som skiller seg litt fra de andre så man kan klare å finne delegasjonen sin igjen. Her er det både vester med trykk, fleecejakker, cape og fotballskjerf . NSF Troms valgte seg noen særegne T-skjorter som våre venner i HÆX i Tromsø har laget. Vi syntes trykket med «Nordnorsk anatomi» var passende når vi skulle mingle med andre sykepleiere fra hele landet – her kunne vi vise fram både vår geografiske tilhørlighet og vår interesse for faget.

Men noen ganger får slike geniale ideer uventede konsekvenser. Lite visste jo vi at dette skulle føre til at vår kandidat til forbundsstyre, Lill Sverresdatter Larsen, gikk opp på talestolen og viste fram ræva. 

Sjokket var stor, særlig blant de mer sarte sjeler i salen. Så Finnmark: vi beklager!

Det hadde seg sånn at det eneste ordet som var tydelig på skjorta til Lill var «ræva». Håret hennes dekket til endel av skjorten, og talestolen skjulte resten. Men ræva, den var tydelig med.  Og dette ble altså streamet ut live til alle landets sykepleiere som selvsagt satt klistret til dataskjermen hjemme for å følge møtet. Så for å bøte på skaden viser her vår varakandidat Anne (med fylkesleder Hanne Marit som følger ivrig med)  fram hele skjorten. Vi håper at det å se helheten vil øke forståelsen for denne rompeblottingen. Det var på ingen måte vår intensjon at noen skulle bli støtt.

For de som trenger å få de nordnorske ordene oversatt:

Skolten = hodet

Skrotten = kroppen

Ræva = bakenden

Nævvan = fingrene

Skankan = Alt fra hoftene og ned til tærne.
image

Read Full Post »

%d bloggere like this: