Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Sykepleierforbundet’ Category

faksimile Nordlys

Faksimilie Nordlys 12.11.17

Ærede ordfører.

Jeg holdt på å svelge kaffen i vranghalsen da jeg leste Nordlys portrettintervju med deg, min ordfører. I følge Nordlys sier du:

 Deler av Tromsø kommune har et pengeforbruk som ikke er bærekraftig. Vi bruker mellom 200 og 250 millioner kroner mer hvert år innenfor helse- og omsorgssektoren enn kommuner vi sammenlikner oss med. (…) Årsaken er sammensatt. Sektoren har strukturer som ikke bør videreføres. Vi holder på å legge om. Vi må få mindre rapportering, mer tillit og vi må sørge for at de som er nærmest brukerne tar de løpende avgjørelsene. Vi er ikke underbudsjettert, slik enkelte hevder. Det er for mye penger i den sektoren.

Kristin Røymo (Nordlys 12.11.17)

Kan dette virkelig stemme? Ja, helse- omsorgssektoren er nok den posten de fleste kommuner bruker mest penger på. Det er naturlig, å gi innbyggere som trenger det gode helsetjenester er en av kommunens kjernevirksomheter.  Men bruker virkelig Tromsø SÅ mye mer enn andre kommuner? Er det virkelig et kronisk overforbruk? Jeg mistenker at  diagnosen heller er kronisk underbudsjettering.

Forhåpentligvis kan Statistisk sentralbyrå kan gi meg svaret gjennom sin Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA).

Jeg tok en nærmere titt på KOSTRA-nøkkeltallene innen Pleie og omsorg. Surprise! Surprise! Tromsø kommune bruker ikke mer enn andre. Faktisk bruker kommunen litt mindre. Og dét selv om utgiftene har økt de siste to årene. I netto driftsutgifter til pleie og omsorg i prosent av kommunens totale, netto driftsutgifter brukte Tromsø i fjor 30 prosent. I KOSTRA-gruppe 13 (som er 40 store kommuner som er sammenlignbare med Tromsø kommune) var dette tallet 30,6 %. På landsbasis ble det brukt 31,1 % og i Troms hele 33,1 %.  Til og med Harstad og Narvik bruker større andel av sine midler til pleie og omsorg enn det Tromsø gjør.

Også når vi ser på netto driftsutgifter delt på antall innbyggere så kommer Tromsø lavere ut enn andre. 15 465 kroner i året koster pleie og omsorgstjenesten hver og en av oss som bor i Tromsø.  Landsgjennomsnittet er 17 003 kroner, i Troms brukes det gjennomsnittlig hele 19 592 kroner per person og i kommunene fra gruppe 13 er kostnaden også større enn i Ishavsbyen: 15 752 kroner.

Så kjære Kristin Røymo. Det er ikke sant. Tromsø bruker ikke mye mer enn sammenlignbare kommuner. Hvor har du fått disse opplysningene fra? Det er ganske drøyt å hevde at det er «for mye penger i den sektoren».

Noe av det du sier er jeg enig i. Du sier at vi må gi mer tillit til våre fagfolk og vi må sørge for at de som er nærmest brukerne tar de løpende avgjørelsene. Det tror jeg er en klok omlegging. Bestiller/utførermodellen har gått som en farsott gjennom kommune-Norge, men det oppleves at denne måten å drive helsetjenester på verken gir bedre kvalitet eller er billigere. Dessuten finnes det omfattende forskning som viser at når fagfolk får tillit til å gjøre vurderinger og ta ansvar for avgjørelser innen sitt fagfelt så blir kvaliteten bedre for brukerne og de ansatte er mer tilfreds i jobben sin – noe som gjør at vi beholder dem. Vinn-vinn der altså.  Så kanskje første og eneste sparetiltak bør være å legge ned Tildelingskontoret?

Men for å få dette til, er vi avhengige av nettopp fagfolk.  Her har vi en utfordring, ordfører.  Bare 63 prosent av årsverkene i de brukerrettede tjenestene er folk med fagutdanning. Dette er en del lavere enn i alle andre kommuner det er naturlig å sammenligne seg med.  I KOSTRA-gruppe 13 er det 74 % personell med fagutdanning, i Troms 69 prosent. «Lillebror-byene» i nord har alle høyere andel ansatte med fagutdanning. I Narvik 70 prosent, i Harstad 76 prosent og i Bodø 79 prosent.  Kan du virkelig være bekjent med at Bodø er så mye flinkere enn oss i Tromsø med å rekruttere og beholde fagfolk? Her trengs det en plan. Hvordan skal vi finne tak i de helsefagarbeiderne, sykepleierne, vernepleierne, spesialsykepleierne og andre fagfolk som vi trenger?

Tromsø har i alle fall ikke prøvd med lønn som lokkemiddel. Vi har lavere lønnsutgifter per kommunalt årsverk i sektoren enn både kommunene i gruppe 13 og i landet for øvrig. Større fokus på fag og fagutvikling og økt grad av fulle stillinger er også tiltak som virker.  Som sykepleier som flyttet fra den kjære hjembyen min, Bodø, fordi jeg kunne få en full stilling der jeg fikk brukt min fagkompetanse i Tromsø. I så måte kan jeg være et sannhetsvitne om at hel stilling og et faglig miljø er av betydning når sykepleiere velger seg arbeidssted.

Men hva er dette med «mindre rapportering» da, Kristin? Jeg håper virkelig ikke du har tenkt å kopiere St. Olav hospital her, med å kutte i arbeidstiden (et kvarter mindre rapport-tid) for å så samle disse kvarterene opp til flere arbeidsdager for de ansatte. Dette er et tiltak som ikke er særlig bra for pasientsikkerheten og som selvsagt er en forringelse av de ansattes arbeidsvilkår. Det kan vel ikke en Ap-ordfører være bekjent av? Som du kanskje har fått med deg så ble vedtaket om å innføre dette møtt med store protester fra sykepleiere og fra de tillitsvalgte i Norsk Sykepleierforbund. Nesten 1000 personer deltok forrige uke i et fakkeltog i Trondheim mot redusert rapport-tid og en samlet fagbevegelse ga sin støtte til demonstrasjonen. Jeg håper vi kan slippe å arrangere et slikt fakkeltog i Tromsø.

Det vi kan være enige om er at vi må være smartere. Vi vet at behovene for kommunale helsetjenester kommer til å øke drastisk i de kommende årene, hovedsakelig fordi befolkningen vår blir eldre. Da må vi sørge for at andelen innbyggere med pleie- og omsorgsbehov går ned. Det gjør vi ved å forebygge sykdom og helsetap og ved å sette folk som har fått sykdom eller skade kjappere i stand til i større grad å ta vare på seg selv igjen. Jeg blir bekymret av å se at bare 1,9 % av institusjonsplassene i Tromsø er avsatt til rehabilitering og habilitering. På landsbasis er det 7,8 % og i KOSTRA-gruppe 13 er andelen 6,7 %.  Tromsø bruker bare 929 kroner per innbygger på aktivisering/støttetjenester mot 1139 kroner i gjennomsnitt i kommunene i gruppe 13. I Bodø brukes det 1402 kroner til dette.

Dersom det ikke satses på folkehelse og det ikke satses på rehabilitering så er det bare en ting som er sikkert om framtiden: Tromsø kommer til å måtte bruke veldig mye mer enn tredve prosent av våre totale driftsutgifter på pleie- og omsorgstjenester.

Hva er løsningen da?:

  • Som du selv sa; tillit til fagfolk.  La de som er nærmest tjenestemottakeren ta beslutningene,  i tett samarbeid med den som trenger hjelpen. Det krever selvsagt at det finnes nok fagfolk. For å sikre dette må det satses på fagutvikling, gode arbeidsforhold og konkurransedyktig lønn. I den rekkefølgen.
  • Befolkningen som helhet må bli friskere. Det betyr folkehelsetiltak som bedrer helsen til folk flest. Men også at man gir individer som er i risikosonen eller som allerede har fått sykdom eller skade en oppfølging og et tilbud som gjør at de kan leve best mulige liv.
  • Innse at det er helt urealistisk å tro at budsjettene til helse- og omsorgssektoren kan krympes. Antallet som trenger tjenester vil uansett øke.  Det vi må se på er måter å utnytte helse-kronene våre på best mulig måte. Fagforeningene er gode og kunnskapsrike samarbeidspartner i dette arbeidet.
  • Behold eiendomsskatten. Beklager, vi klarer oss ikke uten. Sjansen for at Regjeringen vil gi oss økte inntekter er rimelig lav og kraft-gullet har jo Tromsø for lengst sløst bort.

Lykke til, Kristin! Jeg stemte på deg og jeg heier på deg – men jeg sier ifra når du gjør dumme ting. Det håper jeg alle andre gjør også.

 

Marianne H. Øien – sykepleier og innbygger i Tromsø kommune.

Advertisements

Read Full Post »

Det nærmer seg slutten av Norsk Sykepleierforbunds landsmøte. Det er fire år til neste gang og faren er stor for at jeg da har glemt det jeg har lært i løpet av denne uken. Derfor finner jeg det formålstjenelig å gjøre noen notater her slik at disse kan hentes fram neste møte. Med samme oppdateringshastighet på denne blogg som vanlig vil nok innlegget ligge lett tilgjengelig ved toppen av førstesiden.

  1. Legg ikke ut på landsmøte-tur uten trening.

    Om du ikke har lest møtepartiene, diskutert noen av sakene med delegasjonen din eller tenkt noe over hva du selv mener om de forskjellige sakene som skal debateres, så blir det å delta på landsmøte ganske så slitsomt. Sakmengden er overveldende og fra talestolen kommer det til å komme enormt mange gode argumenter, både for og imot, som man plutselig må ta stilling til.
    Blæretrening anbefales, her blir det ikke mange muligheter for å gå på do. Sykepleiere i klinisk praktisk har allerede søster-blære og ingen trening er nødvendig. Om du f.eks jobber som en frikjøpt HTV og dermed har fått en blærekapasitet av normal størrelse: ikke fortvil. Tilgangen til vann under møtet er minimal så det er ikke mange dråpene nyrene lar slippe ut til blæra.

  2. Meld fra hvor du går

    Vi er på Jessheim, så det er ikke mange steder man kan gå. Likevel, det er fint om delegasjonslederen vet hvor du er. Det kan være farlig å vandre rundt på måfå i gangene. Man risikerer å bli utsatt for agressiv lobbing. Vær særlig forsiktig om du ser en faggruppeleder som sikter seg inn på deg. De har ikke stemmerett og er ute etter å få deg til å bruke din stemme i deres favør.

  3. Vis respekt for meldinger fra ordstyrerbordet

    Om du ikke får med deg beskjedene herfra kan det bli ubehagelig å være møtedeltaker. Ordstyrene er rekruttert blant organisasjonens mest militante medlemmer og legger ingenting imellom for å disiplinere DEG! I verste fall kan du bli klubbet. Se opp for rødt lys.

  4. Vær godt kledd

    Her er det forskjellige hensyn som må vurderes. Kle deg gjerne i din delegasjons-uniform, men ta høyde for temperaturskifte i møtesalen, her kan det både være kald aircon-vind og glodhet debatt i tung luft. Lag-på-lag-plagg anbefales for temperaturregulering anbefales. Godt skotøy for hurtig gange mot talestolen er et must dersom du er en taletrengt type. Kortvokste bør imidlertid bruke platåsko – talestolen er ganske høy.
    Husk! Antrekket skal vare hele dagen – her blir det ikke lagt inn tid til klesskifte før middag.

  5. Lytt til erfarne organisasjonsfolk

    Trodde du at logikk og kjennskap til hvordan ting gjøres andre steder var nok? Tro om igjen. Sykepleierforbundet har sin egen vri på det meste. Eneste måten å finne ut av det er å se på hva de erfarne NSFerne gjør.

  6. Bruk elektronisk sakskart og app

    «Jeg savner permen» – anonym, tidligere studentleder og nå landsmøtedelegat fra Troms (28)
    Sorry kjære, framtiden er nå. Hvorfor gjøre det enkelt når man kan gjøre det elektronisk?
    «Easymeet» er forresten en app for personvalg, ikke en sjekke-app slik man skulle tro.

  7. Stem ikke alene

    Da taper du saken og alle andre syns du er en særing. Trenger du hjelp til å få flere til å stemme sammen med deg kan det være smart å alliere seg med de proffe  lobbyistene – de beste på dette er studentrepresentantene, faggruppene og Oslo-delegasjonen.

  8. Trekk saken din i tide, det er ingen skam i å skifte mening.

    Du blir også poppis blant ordstyrerne, noe som kan komme deg til gode senere. Særlig er dette noe du bør vurdere dersom klokken begynner å nærme seg midnatt.

  9. Spar på kreftene og ikke grav deg ned i mikroskopiske detaljer

    Møtedagene legges opp nesten uten pauser og varer i utgangspunktet fra 08.30 til 20.30. Utstrakt flisespikkeri anbefales kun dersom du elsker stolen din i landsmøtesalen og gjerne vil sitte på den hele natta.

image

Read Full Post »

Når man menger seg for mye med de innfødte skjer det av og til at man roter seg borti litt av hvert. Etter noen år «på besøk» i Tromsø ble jeg valgt inn inn i fylkesstyret til Norsk Sykepleierforbund i Troms. Det ene fulgte det andre; nå sitter jeg på et hotell utenfor Gardemoen som en del av Troms delegasjon på NSFs landsmøte. «Hvorfor på Gardemoen og ikke i Oslo?» tenker du kanskje? Vel, det er jo lett å skjønne – her har de samlet massevis av folk fra distriktene, og det var nok med tanke på deres sikkerhet at møtested valgt. Tenk deg oss utkantsfolk i fri dressur i storbyen. Vi hadde jo sporensstreks gått oss vill, sannsynligvis blitt gjeng-ranet, påkjørt av sykelister eller gitt penger til tiggere. Nei, best å holde det i kontrollerte former på Jessheim i stedet.

For en enkel sjel fra Bodø kan en slikt stort et arrangement være overveldende greier. Heldigvis hadde noen av de andre fra fylket vært her før og hadde derfor noen lure tips. De visste at det var smart å uniformere seg. Det liker sykepleiere, da føler vi oss trygge.

På landsmøtet gjelder det å ha en uniform som skiller seg litt fra de andre så man kan klare å finne delegasjonen sin igjen. Her er det både vester med trykk, fleecejakker, cape og fotballskjerf . NSF Troms valgte seg noen særegne T-skjorter som våre venner i HÆX i Tromsø har laget. Vi syntes trykket med «Nordnorsk anatomi» var passende når vi skulle mingle med andre sykepleiere fra hele landet – her kunne vi vise fram både vår geografiske tilhørlighet og vår interesse for faget.

Men noen ganger får slike geniale ideer uventede konsekvenser. Lite visste jo vi at dette skulle føre til at vår kandidat til forbundsstyre, Lill Sverresdatter Larsen, gikk opp på talestolen og viste fram ræva. 

Sjokket var stor, særlig blant de mer sarte sjeler i salen. Så Finnmark: vi beklager!

Det hadde seg sånn at det eneste ordet som var tydelig på skjorta til Lill var «ræva». Håret hennes dekket til endel av skjorten, og talestolen skjulte resten. Men ræva, den var tydelig med.  Og dette ble altså streamet ut live til alle landets sykepleiere som selvsagt satt klistret til dataskjermen hjemme for å følge møtet. Så for å bøte på skaden viser her vår varakandidat Anne (med fylkesleder Hanne Marit som følger ivrig med)  fram hele skjorten. Vi håper at det å se helheten vil øke forståelsen for denne rompeblottingen. Det var på ingen måte vår intensjon at noen skulle bli støtt.

For de som trenger å få de nordnorske ordene oversatt:

Skolten = hodet

Skrotten = kroppen

Ræva = bakenden

Nævvan = fingrene

Skankan = Alt fra hoftene og ned til tærne.
image

Read Full Post »

%d bloggers like this: