Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Uncategorized’ Category

«Det er en ting du bare MÅ svare på! Er det sikkert at jeg våkner igjen? Kan jeg komme til å dø av narkosen?»

Noen spørsmål er større enn andre. Spørsmål om liv er død er absolutt i den kategorien. MariANnESTESI har fått en utfordrende forklaringsjobb og svarer med å forklare hvordan anestesifolk ville fulgt deg over gata.

mariannestesi-tegning

Mitt alterego MariANnESTESI gir enkle og uvitenskaplige forklaringer på det du lurer på om bedøvelse og narkose og sånt. 

 

Det superenkle svaret på det er kort og godt: NEI, du vil ikke dø av narkosen. Du kommer til å våkne igjen. 

Her kunne jeg egentlig sluttet forklaringen – men ingenting er så enkelt når det kommer til spørmål om liv og død. For ingenting i livet er helt risikofritt. Selv å sitte hjemme på kjøkkenbordet og spise en brødskrive med ost kan sette deg i livsfare dersom du er riktig uheldig.  Det er selvsagt ikke risikofritt verken å få narkose eller å bli operert på.  Så hvorfor kan jeg eplekjekt bare si at «nei, du dør ikke» når sjansen for det er tilstede? Det er fordi den sjansen er mikroskopisk.

Det er noen som dør av å få narkose. Det er gjelder svært få, og som regel er dette de som er svært syke fra før.  Det er vanskelig å fortelle med tall og statistikk nøyaktig hvor mange som ikke overlever narkose fordi dette tallet er forskjellig fra forskingsrapport til forskingsrapport. Det er fordi det kan være vanskelig å vite om det er narkosen eller operasjonen som er grunnen til dødsfallet – eller kanskje noe annet. Det er også forskjeller mellom ulike deler i verden. Måten vi gir bedøvelsen på har hatt en rivende utvikling. Det har også fokus på sikkerhet og gode rutiner hatt. Dette gjør at mye av den mest omfattende forskningen er ganske utdatert. Den ser rett og sett for langt tilbake i tid. Men om du behøver et tall: Risikoen for død på grunn av narkose er et sted mellom 1: 10 000 og 1:250 000.  Er du ganske frisk fra før så er det mer sannsynlig at oddsen din er nærmest det siste tallet.

Vi kan sammenligne det med å gå over gata. Du står trygt på fortauet og har tenkt deg over gata til fortauet på andre siden. Men før du kommer dit er det en vei som du må gå over. Å gå over veien er ikke risikofritt. Det kan komme en bil, en sykkel, en moped eller, gud bedre, en buss å kjøre på deg. Du kan komme til å dø. Andre har dødd på den måten før deg. Du spør meg om det er trygt, om det er helt sikkert at du kommer til å nå fortauet på andre siden i livet. Jeg sier som sant er: Ingenting er helt garantert, men risikoen er svært liten dersom du tar noen forholdsregler.

Du kan velge å krysse gaten der det er et markert gangfelt. Før du går over kan du se deg for både til venstre – til høyre – og til venstre igjen – før du begynner å gå.  Dersom det ikke er noen kjøretøy i sikte bør overgangen gå ganske bra.  Dersom du vurderer at det er en så hardt trafikkert vei at det vil være farlig å gå over så velger du nok å gå et kvartal bortover til du kommer til et lysregulert gangfelt. Det er alltid en syltynn sjanse for at du faller på isen og blir liggende midt i veibanen, og så blir du likevel overkjørt av en bilist som ikke ser deg ligge der du ligger SELV om du tok alle forholdsregler før du begynte å gå over gata.  Men virkelig: Gjør disse mulige farene at du lar være å krysse gater?

Når vi skal gi narkose tar vi også en rekke forholdsregler. Det er for å kunne gjøre sjansene for å få problemer så små som mulig. Dersom det å gi narkose var som å sørge for at du kom deg over veien fra fortau A til fortau B  så ville vi anestesifolk gjort en rekke tiltak for å gjøre det trygt:

  • Før du kommer til oss på fortau A så ville vi gjort et intervju med deg og en undersøkelse av deg for å sjekke hvor god form du er i. Er det sannsynlig at du har kondisjon god nok til å kunne klare å gå over gata? Hvis du ikke har det så bør vi kanskje planlegge å bære deg over.  Hvordan er balansen? Har du lett for å falle? Kanskje du er så full at du lett kan ramle om? I så fall er det best at vi planlegger å være to stykker som støtter deg idet du går over.  Er du allergisk mot asfalt? I så fall gir vi deg noen sko med ekstra tykk såle som vi ber deg ta på før du kommer.
  • Når du kommer til oss på fortau A så ville vi forsikre oss at du var riktig person. Det er mange som skal gå over gatene hver eneste dag og vi vil være helt sikre på at det er akkurat deg vi skal hjelpe her og nå.
  • Vi sjekker at du har tatt på deg de tykksåla skoene. Om du har glemt dem så utsetter vi overgangen til du har fått dem på deg.
  • Vi overvåker alle dine livsfunksjoner. Har du blodtrykk og puls god nok til enhver tid for å kunne tåle distansen? Hvordan er det med pusten? Har du nok væske i kroppen? Fryser du? Vi holder nøye øye med dette og om nødvendig vil vi sette inn tiltak for å forbedre disse slik at du kommer over på andre siden.
  • Vi har lagt en plan for hvilken rute vi skal ta og vi ser oss nøye for når vi begynner ferden over gata. Det er klar sikt, men vi vet at det kan dukke opp farer underveis. Kanskje kommer det en bil i høy hastighet. Vi holder selvsagt utsikt, men har også rigget opp topp moderne overvåkningsutstyr som alarmerer når det er fare på ferde.
  • Kanskje kommer vi til noen ujevnheter i veien, kanskje til og med en bump eller et hull. Det beste er å se det før vi kommer dit og styre unna, men vi har også med oss alt mulig bergningsutstyr bare i tilfelle. Vi er spesialutdannet i bruken av dette.
  • Målet er nært, fortau B er bare noen centimeter unna. Men anestesipersonell slapper ikke av. De er oppmerksomme på den skumle fortauskanten. Mange har snublet der når de trodde de var kommet trygt over. Men vi vet den er der og er på vakt. Derfor tilkaller vi en kollega til å komme å assistere oss på dette kritiske punktet. Det er best at vi er minst to stykker tilstede når det er et kjent faremoment som kommer. Av den grunn sørger vi for at vi alltid er to anestesifolk som er sammen om å hjelpe ned og opp av den farlige fortauskanten.
  • Hurra! Du er trygt over! Men vi tar ingen sjanser. Vi passer på deg en stund etterpå og ser til at du holder deg på fortau B og ikke ramler utpå veien igjen.

 

For å oppsummere. Narkose er ikke helt risikofritt, det kan vi aldri garantere. Å krysse gata er ikke helt risikofritt det heller. Men sjansen for at du kommer til å dø av en av disse tingene er relativt liten – særlig når det tas forholdsregler. Og forholdsregler dét er vi på anestesien skikkelig gode på!

 

Har du noe du lurer på om anestesi (bedøvelse, smertelindring, narkose) så spør gjerne!

Reklamer

Read Full Post »

Tenk så morsomt! Voksne folk som raver rundt, snakker bambus, faller overende (men slår seg ikke) og gjør rare ting. Og ikke lenge etterpå er de tilbake til sitt gamle jeg, som om ingenting har hendt. 

Å delta på «Laughing gas parties» ble populært hos den britiske overklassen i 1799. Narkosevideoer på Youtube ble populært hos allmuen fra midten av 2000-tallet.

Laughing_gas_Rumford_Davy

En satire-tegning fra 1830 som forestiller Humphry Davy som gir lystgass til en kvinne. Lånt fra wikipedia.org

 

Lystgass, eller Dinitrogenoksid (N2O), er en gass som fortsatt delvis brukes som et anestesimiddel. Men det begynte som underholdning.  Og det er ikke bare overklassen på 1800-tallet som synes halvveis ubevisste personer er skrekkelig gøy. Dette er tydeligvis topp underholdning også i dag. Men til forskjell fra lystgass-festene i viktoriatiden, så kan vi i dag se de latterlige, rusa personene på nytt og på nytt og på nytt.

Om du søker på Youtube på «anestehsia funny» får du opp 205 000 treff. Her har folk tatt video av sine nære og kjære kort tid etter bedøvelse eller narkose. Hvorfor? Det er gøy.

anesthesia funny

Her ser vi barn, ungdom, mødre, fedre, kjærester, besteforeldre – bablende, siklende og åpenbart helt på viddene. De sier de dummeste ting. Familien ler. Det gjør også de fem millioner personene som ser på foran egen PC-skjerm. Eller kanskje på mobilen mens de sitter på bussen hjem.

Jeg undrer meg; er det like gøy for pasienten på videoen? Det som var søtt og underholdende for familien er kanskje ikke like stas et par år etterpå, når millioner av fremmede har sett filmen? Når arbeidsgiver googler deg og finner en video av deg med sløvt blikk og munnen full av bomull?

Som anestesisykepleier og fagutdannet i «narkosefaget» får endel av videoene meg til å stusse. Hva har de egentlig gitt disse pasientene?

Ja visst, det er ikke så uvanlig å være omtåket og sløv etter en narkose eller en sedering. Også jeg har fått tilbud om ekteskap fra en og annen pasienter på tur inn eller ut av narkose. Men de færreste pasienter jeg har vekket har vært i en slik ekstremt utagerende og særdeles ruset tilstand slik som vi ser i de populære youtube-videoene. Mesteparten av effektene av narkosestoffene vi bruker, enten gasser eller intravenøse midler, forsvinner i løpet av relativt kort tid.

Jeg vil tippe på at endel av disse pasientene kanskje har fått sedativer på forhånd som har en langtidseffekt. Som f.eks benzodiazepiner som Vival, Sobril, Stesolid, Valium eller Midazolam. Disse henger i kroppen i mange timer, for noen faktisk i dagevis.

Dette er ikke så vanlig i Norge å gi som standard til operasjons-pasienter. Vanlige, friske folk trenger dem ikke.  Faktisk foretrekker vi å få pasienter inn på operasjonsstuen med et klart hode. Det er tryggere for både oss og deg. Og opplevelsen din blir bedre.

Til deg som leser dette, snart skal få anestesi og som er redd for å bli helt «tullete» etterpå:

Du behøver ikke bekymre deg. Mest sannsynlig blir du ikke som en av disse i filmene. Medisinene vi bruker gjør deg ikke «full» i timevis etterpå. Du kan forvente å være trøtt og omtåket – men ikke å bli helt tussete i lang tid.  Og OM du blir smårar en liten stund så tar vi godt vare på deg. Vi passer på deg til den fasen er over og vi filmer deg ikke for så å legger videoen av deg ut på nettet.

Til deg som leser dette og som har lyst å filme og publisere video av noen du er glad i som våkner etter en operasjon:

Hvorfor??? (svar meg gjerne i kommentarfeltet)

Og bare: NEI! Ikke gjør det!

 

 

 

 

 

Read Full Post »

Nå er det nesten verdt å legge inn ventetid på Gardermoen. I går åpnet SAS sin nye lounge på innlandsterminalen, den første av sitt slag.

Jeg sjekka den kjapt ut i dag og ble svært positivt overrasket. Siden forrige bloggpost om Gardermoen ble lest av så mange så tenkte jeg at dere også fikk dele denne opplevelsen med meg.

Her kunne jeg bodd – loungen har ALT!

Trene, dusje, ta en time yoga, jobbe, spise, drikke, hvile, bli kroppscan’a for å lage din egen avatar(!), bli blenda i «solrommet», ha videokonferanse på uforstyrra sted og sikkert mer. Ikke minst: MYE mer plass enn den gamle.

Er nesten skuffa over å ikke kunne henge her lenge i dag…. men rakk en nydelig Cortado. Om SAS klarer å ha så hyggelige og smilende folk på jobb som de jeg møtte i dag så blir dette en stor suksess

Har du ikke pluss-billett, gull eller diamantkort så kan du betale deg inn. 399 kr koster det (199 kr om du har American Express-kort) og om du uansett har tenkt å spise/drikke på Gardermoen så er det verdt det!

Kos deg!

(Husk å ta med yoga-buksa neste gang du skal ut å fly)

Read Full Post »

Etter ett og et halvt år med pendling mellom Tromsø og Oslo har Gardermoen nesten blitt mitt…ehh.. fjerde hjem.

Så jeg tenkte at noen av mine mindre bereiste venner (altså normale folk) kunne ha nytte av et og annet tips om innenriks -Gardermoen.

1. FLYTOGET

Gå på flytogets framste vogn. Dette gjelder både til og fra Gardermoen. Se på skjermen på perrongen som viser når flytoget kommer. Der er det et bilde av toget med noen bokstaver under. Bokstavene er malt på perrongen. Om snuten av flytoget er på bokstav G på bildet så venter du på toget der bokstav G er malt på perrongen. Å gå inn på fremste vogn gjør at du kommer ut og opp trappen før de andre passasjerer og dermed før andre til innsjekk-området og sikkerhetskontrollen.

Om du gjør dette vil du se at endel andre bruker samme metode. Dette er typisk alt flycrew og forretningsfolk. Barnefamilier er sjelden å se i fremste vogn ergo en naturlig rolig sone uten å være definert som «stille sone».

2. TA DEN SMARTE VALGET AV TRAPP

Gå rett fram uansett, selv om du skal fly med SAS (som er skiltet til høyre). Oppe etter denne trappen står et stort skilt som viser oversikt over hvor lang køen i de forskjellige deler av sikkerhetskontrollen er. Alle kan gå gjennom sikkerhetskontrollen hvor som helst, det er ikke egne soner for de forskjellige flyselskap selv om det virker sånn.

Unntaket er om du kan gå gjennom Fast Track. Da har SAS og Norwegian hver sine områder. Du kommer kjappest til SAS sin Fast Track om du går opp rulletrappen fordi du slipper å gå rundt innsjekkingsskrankene. Gå mot Fast Track Norwegian og ta til høyre. Gå 20 meter og hurra! Der er SAS sin Fast Track

3. IKKE REIS MED INNSJEKKA BAGGASJE

Bare ikke gjør det. Det er no skikkelig dritt!

Jeg har reist på ferie i to uker med kun håndbaggasje. Det er utrolig hva du får med deg i den størst tillatte håndbaggasjekofferten.

Uten innsjekka bsggasje kan du komme senere til flyplassen og ikke minst forlate rett etter landing. Å vente 45 minutter ved baggasjebåndet er dessverre ikke uvanlig. Og da må du bare belage deg på en ekstremt lang kø for å få taxi (i alle fall om du lander i Tromsø).

For ikke å snakke om risikoen for at baggasjen ikke dukker opp i det hele tatt…

4. SKAFF DEG FLYSELSKAPETS APP

Jeg eeeeelsker SAS sin app. Den gjør reisingen veldig lett

Appen sender deg også push-vasler om boarding og endringer i flytider på din flyvning.

Norwegian har også en app. Den er ikke like god, men funker den også.

5. VELG RETT LUKE I SIKKERHETSKONTROLLEN

Ventetiden kan være forskjellig. I dag gikk jeg på «vanlig» sluse selv om jeg har tilgang til Fast Track. Av og til er ikke Fast Track kjappest. Dette er spesielt på tidspunkt mange forretningsfolk reiser, som torsdag mellom kl. 15 og 17.

6. IKKE KAST BORT PENGER PÅ VANN

Ta med en tom flaske gjennom sikkerhetskontrollen og fyll vann på den rett etterpå. Vannkraner er rett etter sikkerhetskontrollen, nært inngangen til «Utland»

Dessuten vil også serveringsstedene selvsagt servere deg vann gratis, som er vanlig ellers i Norge.

7. UNNGÅ DO-KØ

Det finnes toaletter nærmest overalt, men de desidert største finnes i kjelleren mellom Fast Track Norwegian og Fast Track SAS. Det ser ut som bare inngangen til vareheisen, men ned trappen finner du massevis med toaletter. Tror mange ikke vet om dem.

Er du i enden av A-terminalen så kan det være greit å vite at det finnes et toalett om du går opp trappen til SAS-loungen og så ut døra til korridoren. Det er denne folk på loungen bruker, men den befinner seg ikke inne på loungen og er dermed faktisk åpen for alle.

8. HVOR BØR DU SPISE?

Om du ikke har tilgang til loungen på Innland så ikke kjøp det. Det er det ikke verdt (ennå).

Jeg er veldig begeistret for pizzastykkene på Jamie’s Deli. Bunnen er krisp og myk samtidig og smaker supergodt. Her står det også vanntank og kaffe satt fram til gjestene.

Jeg likte også ganske godt reinsdyrburgeren til Humle og Malt. I tillegg har de et (pitte)lite utvalg av mikrobryggeriøl frs Norge. Det er mer enn de andre stedene har.

9. HVOR AMME?

Ikke at dette er en problemstilling for meg, men jeg kjenner folk med slike behov.

Her mener jeg svaret er: Hvor som helst!

Men for de som vil ha litt fred om ørene når ungen spiser så finnes det et avskjermet område for amming. Det ligger nært der du tar av mot B-gatene. Men de har det med å flytte amme-området litt rundt etterhvert som de pusser opp.

10. Å FLY FRA GATE B

Tidligere gate 19.

Dette er en såkalt midlertidig fløy med åtte gater. Det er viktig å vite at det tar litt tid å gå til B-gatene. Sett av nok tid til å gå dit.

Først må du gå langs A-gatene fram til ca A12. Der tar du til venstre.

På gulvet står det tidsangivelser underveis. Jeg har (på en ganske kjedelig kveld på Gardemoen med mye venting og stappfull lounge) gått distansen og tatt tiden.

Fra dette merket til den siste B-gaten tok det:

Da gikk jeg i det jeg anse som normal fart for en voksen, frisk person. Jeg gikk meg ikke svett.

Så vet du det.

11. SLÅ IHJEL TID

De fleste gjør nok dette ved å spise/drikke på barene eller restaurantene. Det blir fort dyrt.

Hva med å heller sjekke ut dette norgeskartet/benken? Alle flyplasser er markert med sine koder. Så i f.eks Tromsø står det TOS. Dette gir deg unik flynerd-kunnskap å briljere med ved en senere anledning.

Også fin aktivitet sammen med barn.

Eller så kan du jo alltids skrive et blog-innlegg om flyplassen…

12. BLI VAKRERE

På C-gaten kan du nå både bli fjong på håret og få en manikyr.

Her lover reklamen at hårklippen bare tar 15 minutter.

For noen tiår siden pyntet folk seg før de skulle fly. Vær nostalgisk og gjør det du også 😘

God reise!

Read Full Post »

Tante Reisende Ma

Dette har vært den første uka på mitt nye liv som «reisende». Nå blir det pendling mellom hovedstaden og Nordens Paris på ukentlig basis.

Tror jeg må prøve å redusere både min ekspirasjon og flatulens: CO2-kvota mi kommer nemlig til å være brukt opp fortere enn man klarer å google «UNEP». Trøster meg med at også Al Gore fløy mye «for the greater good»

Det er nok sikkert både gleder og sorger ved pendlerlivet. Akkurat nå skal jeg tilbake til Tromsø for å finne ut av om kjæresten er ekstra glad for å se meg etter en ukes adskilt 😍

image

Read Full Post »

Ode til Jannicke

For snart fem år siden kom jeg til Tromsø og begynte å jobbe på anestesien på UNN. Det var ikke helt enkelt egentlig. Jeg var alene i en ny by, jeg var nyutdannet på en avdeling jeg ikke kjente til på et helt ukjent sykehus.

Første uka på jobb var ganske heftig. Det var mye nytt, og selv om (nesten) alle var høflige og greie så følte jeg meg som et fremmedelement. Når arbeidsdagen var over gikk alle hjem til sine, opptatt med sitt…

Uke etterpå kom anestesistudentene i praksis. En munter gjeng som lagde mye liv, deriblant Jannicke. Hun tok meg til seg som en av «sine» og gjorde livet i Tromsø levende og tiden utenfor jobb interessant og hyggelig.

Med sine høye, svært karakteristiske latter og heftige sunnmørsdialekt gjør Jannicke seg fort bemerket. Hun elsker folk og å omgi seg med venner. «Alle skal med» kunne godt vært hennes motto; hun liker ikke at noen er utenfor.  Hun kan godt spøke og erte, men aldri noensinne på en ondskapsfull måte. Hun finnes ikke selvhøytidlig, hun er en varmhjertet, hjelpsom, raus og åpen person. Man kan ikke annet enn å bli veldig glad i henne.

Hun er fasienerende engasjert i alt mulig, nesten til det ekstreme. Hun var den selvsagte «leder» i anestesisykepleier-kullet og tok ansvar for både det sosiale og for faglige greier – som å kategorisere multiple choice-oppgavene for enklest mulig pugging eller ordne med at studentene (og meg) fikk en egen øving med intraossøse kanyler. Da hun begynte å jobbe på avdelingen ble hun selvsagt kjapt plasstilltitsvalg samtidig som hun ble leder for ALNSF Troms og gjorde en heroisk innsats med arrangementet av Barneanestesikurset. Nå er hun medlem av sentralstyret til ALNSF der jeg vet at hun har gjort seg bemerket med sin enorme arbeidskapasistet og glødende engasjement. Vi kunne ikke ha fått en bedre dame i sentralstyret.

Det har vært ulidelig trist å «miste» Jannicke til Oslo og Ullevål. Det har nesten vært som å miste litt av mitt Tromsø-selv.  Jannicke: Du har vært en fantastisk støttespiller, pådriver og også inspirator på mange måter. Jeg har deg å takke for mye sosial hygge og nettverk i Tromsø, jeg har deg å takke for engasjementet mitt i Sykepleierforbundet, takk for mange faglige diskusjoner og faglige undringer og utfordringer vi har funnet ut av sammen (nyreknekk er tydligvis ikke alltid hipp hurra for sirkulasjonen, ei heller et plutselig og uplanlagt hull i hjertet).

Da Jannicke ble ferdigutdannet var det som den yngste anstesisykepleieren i landet. Hun har alltid vært «barnet» blant oss. At hun i dag blir tredve år er nesten mystisk rart, men selv ungdommen blir voksen etterhvert. Det er mye anestesi-yrkesliv igjen. Vi håper virkelig vi en gang igjen blir kollegaer.

Gratulerer med 30-årsdagen, Jannicke.

Ei som deler fødselsdag med Jesus må jo bare være verdt sin vekt i både gull, myrra og røkelse.

10333435_10152866896866718_5652451746473636992_o

Jannicke insiterte på at vi måtte få demonstrert Lukas skikkelig – og stilte selvsagt frivillig seg selv til disposisjon.

12219444_10153681883041718_6209904374495725445_n

På talestolen på landsmøtet

2014-11-30 14.32.38

Vi begynner etterhvert å få et imponerende antall timer sammen på kafé. Jannicke liker ikke engang kaffe.

2014-03-19 17.19.24

Jannicke: DU E SUPER! (og litt gal)

Read Full Post »

image

Og det har alle statuekompisene hans i hele byen også (bortsett fra de kongelige da, de syns de er for fine for det).

Det er oktober og det betyr Rosa Sløyfe-måned, en måned der fokus settes på brystkreft, en sykdom mange rammes av. I Tromsø markes dette blant annet med å pynte statuene med rosa skjerf, noe jeg syns var utrolig stilig og veldig synlig. Rosa sløyfe-aksjonen har vært arrangert hele fjorten ganger og har vært en effektiv måte å øke folks kunnskap og bevissthet om brystkreft og med på å samle inn nødvendige kroner til brystkreftforskningen. Men jeg syns aksjonen indirekte favner bredere. Den øker også vårt fokus på at vi alle kan rammes av en sykdom som kreft og minner oss om å ta vare på både dagene våre og hverandre.

Saken er så god at jeg syns også jeg burde nevne den og oppfordrer alle til å ta seg en tur innom rosasloyfe.no

Har du lyst å bidra finnes det mange fine ting å kjøpe i nettbutikken. Selv sikler jeg på vertinneforkleet – en god gaveidé til en søt venninne?

Read Full Post »

Older Posts »

%d bloggere like this: