Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘UNN’ Category

Hvor statsdopet er

At sykehusene selvsagt innholder en god del, –  lovlig –  narkotika er jo ingen hemmelighet.  Livsviktige greier for dem som trenger det og med folk, som meg selv, som er spesialutdannet til å administrere det. Men farlig om det brukes feil. Og ja, det finnes mye statsdop som vil kunne gi deg litt av en rus.  Så slike medisiner er selvsagt innlåst. Jeg har nøkkelen til narkotika-skapet på jobb, men selvsagt ikke til sykehusets hovedlager. Jeg vet ikke engang hvor det er.

Men det var til jeg oppdaget dette skiltet på en dør i korridoren i kjelleren:

20140208_074102

 

At de har prøvd å skrive skiltet i kode lurer ikke meg…

Advertisements

Read Full Post »

Fast i Tromsø

«Blir du dær oppe eller?» og «Ska’kke du kom hjæm snart?«

Jeg har nettopp vært på mini-ferie i Bodø og har fått de samme spørsmålene som jeg alltid får når jeg er hjemme.

Svarene har vært like sedvanlige; Jeg blir i Tromsø litt til bare og planen er selvsagt å flytte hjem igjen, sånn etterhvert i alle fall. Men sannheten er at tidspunktet for å flytte hjem stadig har blitt flyttet framover i tid. «Til neste år kanskje» og «jeg ser på det i et toårs-perspektiv» har vært mine tanker de siste årene når jeg tenker på hvor lenge jeg skal bo her ved verdens ende.

Men litt etter litt setter jeg meg mer og mer fast her. Venner, kjæreste, kjøpt leilighet (men selvsagt ikke solgt den i Bodø), mye spennende som skjer på jobb…

Og i dag kom dette i posten:

image

Read Full Post »

Samisk advarsel?

image

 

Det finnes mye rart bak de mange dørene inne på UNN. De merker dem stort sett med hva man kan forvente å finne innenfor, men det er ikke alltid så selvforklarende. Da kan det være greit at det står på to språk.

 

Dessverre er ikke samisk min sterkeste side, men etter å ha sett hva «Trykktank» er på samisk er jeg en smule bekymret… Er dette trygt?

 

 

 

 

 

 

 

Om du også ble litt skeptisk så legger jeg ved et bilde av hvordan det ser ut inni tanken.

 

image

 

 

For ordens skyld: En trykktank brukes til en medisinsk behandling med oksygen på overtrykk (hyperbar oksygenbehandling). Den brukes først og fremst for å behandle akutte tilstander som dykkersyke og kullosforgiftning. Men kan også bruke til behandling av sår som vanskelig gror og til infeksjonsbehandling.

Read Full Post »

Unikt tilbud på UNN

image

Selv om sengeplasser på sengepostene legges ned så finnes det likevel håp for den sengeløse som har behov for å slappe av litt…

Posted from WordPress for Android

Read Full Post »

7. februar 2011 var min første vakt som anestesisykepleier på Universitetssykehuset Nord-Norge, og noensinne. Litt over et år har gått. Tiden har fløyet, det virket nesten som det var forrige måned. Samtidig føles dagen som et fjernt minne fra et tidligere liv.

Når jeg tenker tilbake på den første tiden husker jeg få detaljer. Men jeg husker usikkerheten og jeg husker forvirringen når man gang på gang oppdager at ting ikke er slik jeg trodde, eller løses på den måten jeg syntes var den eneste naturlige (les: slik det blir gjort i Bodø). Jeg husker hvordan arbeidsdagen dro all energi ut av meg slik at middagshvilen ofte ble tatt før middag og mange ganger faktisk varte til neste morning. Jeg husker at mange av mine kollegaer var litt skumle og ikke så veldig lette å komme innpå. Jeg husker hvor rart det var at man ikke blandet yrkesgruppene på pauserommet, operasjonssykepleiere og anestesisykepleiere på hver sin ende av rommet – og assistentene bak glassdører i rommet ved siden av. Jeg minnes at jeg memorerte en rute for å finne fram fra hovedinngangen til garderoben og var fortapt om jeg tok en feil sving. Å gå til en sengepost for å legge en venekanyle var en utfordrende oppgave, rett og slett fordi det var så vanskelig å finne fram og jeg var så redd for å gå meg vill. Skrekkscenarioet var at sectio-alarmen skulle gå mens jeg var langt fra avdelingen og at jeg ikke skulle klare å finne veien tilbake. Jeg husker hvor vanskelig det var å forutse hva anestesilegen kom til å si eller gjøre når han kommer inn på stua fordi de alle virket så utrolig forskjellige – og stadig overrasket meg med sine løsninger på de utfordringene vi møtte.  Og jeg husker den konstante, gnagende redselen for å gjøre noe feil. Det var ikke lett å være både ny i faget, ny i byen og ny på UNN.

Etter ett år i jobben har heldigvis mye endret seg fra den første tiden. Jeg har fortsatt en liten knugende kul av redesel nederst i magen – men den overvelder meg ikke. Jeg vet at det sitter noe i både hodet, hender, hjerte og ryggmarg som kan overvinne de fleste utfordringer. Det hjelper også godt på at jeg nå kjenner mine kollegaer. De skulle vise seg at de ikke var så skumle likevel. De er fantastiske, kunnskapsrike folk som villig delte sine erfaringer med meg og som ikke dømmer deg for å stille «dumme» spørsmål. Dessverre er det jo ikke slik at en av dem kan holde meg i handa til enhver tid – størsteparten av tiden så er man helt alene med sin pasient og sin narkose/bedøvelse.  Det er merkelig, men selv om operasjonsstuen er full av folk er man faktisk talt helt alene med både problemer som oppstår og ansvaret for løsningen – til man får tilkalt hjelp. Men de minuttene det tar før annet anestesipersonell kommer de er ubehagelig lange. Og kritiske for pasienten – man må stole på egen dømmekraft og evne til å igangsette gode tiltak.  Så kulen med redsel er ikke ubegrunnet, men jeg tror den er sunn. Den holder meg på tå hev og gjør meg manisk opptatt av å hele tiden kontrollere alt.

UNN som bygning skremmer meg heller ikke lengre. Den er egentlig ganske logisk oppbygd (selv om alle poster/avdelinger ikke alltid er like logisk lokalisert). Organisasjonskarter er mye mer forvirrende enn bygningskartet – men det betyr ikke noe for meg. Ledelsen er noen man ikke ser, ikke vet hvem er eller hvordan ser ut – og som man kun kjenner gjennom avisene.

Det å bli kjent med alle de andre i operasjonstemet gjør også jobben min betraktelig enklere. Hvor lang tid kan man forvente at de forskjellige operatørene vil bruke, hvem liker å ha det stille på stuen og hvem jobber best med litt prat eller musikk, hvem holder deg gjerne oppdatert om detaljer fra operasjonens gang og hvem vil helst at du skal være usynlig for dem? Hvilke operasjonssykepleire kan man tulle og spøke med og hvem vil at all prat på stuen skal være rent faglig? Hvem av dem er ekstra kunnskapsrike og kan gi deg gode og nyttige forklaringer på det operasjonstekniske? Det virker selvsagt at man skal kjenne alle på operasjonsavdelingen, men i løpet av ett døgn vil jeg tippe det minst er 150 personer på jobb der, så det tar litt tid å bli kjent.

I begynnelsen syntes jeg alle ting som ble gjort på en annen måte enn slik jeg var opplært til på Nordlandssykehuset var vanskelige. Men så bestemte jeg meg for å slavisk følge «UNN-metoden» og ikke henge meg så mye opp i at det føltes rart. Det hjalp. Det skulle vise seg at mange ting man gjør her faktisk er ganske lurt. Nå føler jeg meg såpass trygg i jobben at jeg gradvis har begynt å ta tilbake noen av de gode tingene jeg var vant med fra Bodø. Et eksempel på det er valget av ventilasjonsmåte. På UNN bruker så godt som alle på anestesien volum-kontrollert ventilasjon. Jeg føler jeg både ventilerer pasienten bedre og mer skånsomt med trykk-kontrollert ventilasjon så derfor bruker jeg nå stadig oftere trykk-kontroll. Det er ingen stor og viktig forskjell, men når man er er blodfersk føles det ubehagelig å gjøre ting på en annen måte enn alle andre. Det plager meg ikke lengre – det er min anestesi og da bestemmer jeg.

Kontrakten for vikariat ut 2012 er underskrevet. Jeg er spent på hva år to bringer.

Read Full Post »

Tidligere har jeg omtalt den nasjonale anbudsrunden på perifere venekanyler, der Puls vant anbudet med sin kanyle Venflon. Det var konkurrenten i OneMed, som fører kanylen PolyMed, lite fornøyd med og klaget avgjørelsen inn for tingretten. Saken gikk i retten i slutten av september.

Mange, meg selv inkludert, har vært spent på avgjørelsen. Jeg har fulgt med på Helseforetakenes Innkjøpsservice sine hjemmesider for å finne nyheter om denne avgjørelsen, men det har ikke stått stort der. Derfor sendte jeg en e-post til dem og fikk til svar at OneMed fikk medhold i retten. Altså kan det ikke skrives kontrakt med Puls om kanylen Venflon. Dommen er anket og ny sak kommer opp i løpet av våren.

Etter min vurdering er dette ganske dårlige nyheter. Jeg hadde virkelig sett fram til å snarlig kunne bytte ut den kanylen vi bruker nå med Venflon fra Puls. I stedet er eksisterende avtaler forlenget i ni måneder.

Men forhåpentligvis: Den som venter på noe godt…

Read Full Post »

image

Når drømmejobben ikke fantes i byen i mitt hjerte var det nødvendig ty til drastiske tiltak. Dermed ble det en midlertidig forflytning til Tromsø. Et halvt års vikariat på et universitetssykehus kunne jo ikke skade? En finfin mulighet til å skaffe meg erfaring mens jeg ventet på en åpning i Bodø. Så ble det halve året forlenget med et halvår til og nå er snart også den kontrakten ute.  Og jammen tryllet ikke UNN nå fram et nytt vikariat. For ett år! Skrekk og pine. Og hipp hurra!

Men denne stadige doblingen av oppholdstiden, gjør det meg plutselig til tromsøværing?

Read Full Post »

Older Posts »

%d bloggers like this: