Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Grinderman’

Oi så jeg har gledet meg til å endelig få oppleve snakkisen Bukta – den nordnorske festivalen med stor F (=Fantastisk Festivalstemning med Fest, Flørt, Feskemat og Fyll i Fjæra). Som førstegangsreisende til Telegrafbukta forventet jeg både alt og ingenting.

Sett ut fra programmet var dagen i dag, torsdag, den meste spennende. Hele kalaset skulle dras igang av Ida Maria, som jeg sist lørdag opplevde på Trænafestivalen, og så gjorde en forrykende konsert der. Deretter sto Kitchie Kitchie Ki Mi O på plakaten, noe jeg anser som et veldig spennende band og som jeg gledet meg til å se. Bandet er satt sammen av musikere fra Madrugada, Ricochets og My Midnight Creeps og DET skaper jo aboslutt noen forventninger. Her snakker vi om talentfulle gutter! 

Dessverre var ikke formen helt på topp i dag. Da jeg var ferdig på jobb var jeg helt gele i hodet, og vurderte faktisk seriøst å ikke dra i dag. Men tanken på å være så nært på å oppleve Nick Cave og så la det glippe ble for uutholdelig, så etter litt mat og hvile var det bare å finne fram ullundertøyet, læsta, ullgenseren og regnjakka og begi seg sørover på øya. 

Festivalarmbåndet kom helt køfritt på rundt håndleddet (gleden ved å komme sent) og så var det dags for veskesjekken. Og i veskekontrollen sto ingen ringere enn Losvik’en fra gamle, gamle ungdomspolitikk-tider. Alltid fantastisk å overraskende møte trivelige kjentfolk i Ishavsbyen. Lurte etterpå om alle de andre veskekontrollørene også var jurister? Her skal det gå rett for seg!

Systemet for å få fatt i både bonger, penger og mat og drikke virket veldig ryddig og effektivt. Men merkelig nok må man kjøpe forskjellige bonger for å øl og vin/rusbrus. Fordi det er forskjellig pris? Neida – begge deler kostet stive 70 kroner (Skulle tro festivalledelsen var samme folka som driver Skarven). Utrolig irriterende å allerede der og da bestemme seg for fordelingen av øl og annen drikke. Jeg er nok mest en øldrikker, men så er det jo bare Mack-brygg å få tak i og da må man jo rense ganen innimellom. Jeg kjøpte halvt-om-halvt. 

Festivalmat i nordnorge. Her bankes tørrfesk.

Dessverre mistet jeg de første bandene og da jeg gikk inn på området ebbet de siste tonene til bodøbandet Cold Mailman ut.

Det jeg derimot fikk med meg var amerikanske Monster Magnet. Bandet var totalt ukjent for meg men ifølge Buktas egen beskrivelse har altså Monster Magnet gjennom nittitallet opparbeidet seg «et bunnsolid navn i rockens historie». Da de begynte å spille skjønte jeg hvorfor dette var ukjent grunn – dette var i både hardeste og særeste laget for meg. Men jeg kan se at de som liker slikt syns det var stor stas. De amerikanske gutta likte klart å lage show og trøkk – bare synd at den heller tamme lysriggen på hovedscenen ikke kunne backe opp lydbildet.

Japanske Gitar Wolf like etterpå var for meg mye av det samme. Litt for hardt, sært og støyende for min smak.  I brukte Monica og jeg ventetiden til Nick Cave med å varme kropp og fingre på kaffe og spise Bayervaffel med brunost (vi er fortsatt usikker på hva akkurat Bayervaffel er – men tror det er vaffel med Bayer i. Det smakte egentlig sånn). Imens gløtta vi i været og fablet om blå himmel – er ikke det en flekk blått der? Blir den større tro?

Og endelig, der entret de scenen, Grinderman. For en trøkk, for en energi for en råskap det var i dem! I tillegg ble jeg, på godt norsk, fullstendig starstrucked. At en mann så stygg og så gammel kan være så inni hampen fasinerende og tiltrekkende er rimelig mystisk.  At regnet øste ned, gradestokken neppe var over åtte grader og det blåste smådjevler la ingen demper på det hele.

Jeg har i årevis digga Nick Cave, men liker vel 90-tallets Bad Seeds-greier best. Grinderman er mye likt men likevel utrolig ulikt. Cave er mørk, sint, ond, deprimert og øm nå også men på en hardere måte. Og for ikke snakke om på en høylytt måte. Jeg var alvorlig bekymra for hørselen min etter konserten. Jeg har aldri hatt øresus før men fikk en times lang «pipekonsert» fra inni hodet mitt fulgte i kjølevannet av konserten. Et band som Grinderman krever vel å bruke egne lydfolk, men her burde lydansvarlige fra festivalen grepet inn.

Jeg var litt skuffa over at de ikke spilte Palaces of Montezuma fra fjorårets album, og håpte de kom til å dra den som ekstranummer. Men jeg ser at den egentlig ikke passer inn – det er vel den Grinderman-låta som minner mest om Bad Seeds…

Men alt i alt; Jeg er kokfornøyd!

Reklamer

Read Full Post »

Fikk du et like alvorlig tilfelle av pustebesvær som meg da du oppdaget at GRINDERMAN kommer til Bukta-festivalen i sommer!?

Jeg har elsket den smått nevrotiske musikken til Nick Cave siden 90-tallet og spilte flere av platene hans så mange ganger at de til slutt måtte pensjoneres på grunn av slitasjegikt. Nå skal jeg virkelig kunne komme til å oppleve han live i Telegrafbukta! Dette er så stort at det ikke finnes nok utropstegn i hele verden som kan brukes til å beskrive hvor stort det er (og siden jeg ikke er stor fan av unødvendig og feilaktig tegnsetting, så lar jeg være) .

For dere som ikke vet hvem Grinderman er; dere er i så fall enten for gamle eller for unge eller vært skikkelig uheldige. Men for å inkludere dere, Grinderman er et band som oppsto i ’06 som et sideprosjekt til Nick Cave & The Bad Seeds. Det kan være vanskelig å se forskjell på disse to, siden alle som var med i The Bad Seeds også er med i Grinderman. Men stilen er litt ulik (selv om jeg egentlig synes det er mye det samme, bare litt røffere og muligens litt mer blues-aktig)

Det avgjør selvsagt saken: Jeg skal på Bukta-festivalen. (selvsagt er denne avgjørelsen tatt etter å først ha sjekket at det ikke kræsjer med Træna-festivalen. Mr Cave er stor, men Træna er utoppbar)

Her viser Tromsø muskler – Iggy i Parken hørtes plutselig skikkelig, skikkelig tamt ut.

C’mon baby, let’s get out of the cold
And give me, give me, give me your precious love for me to hold

Read Full Post »

%d bloggere like this: