Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘perifer venekanyle’

Tidligere har jeg omtalt den nasjonale anbudsrunden på perifere venekanyler, der Puls vant anbudet med sin kanyle Venflon. Det var konkurrenten i OneMed, som fører kanylen PolyMed, lite fornøyd med og klaget avgjørelsen inn for tingretten. Saken gikk i retten i slutten av september.

Mange, meg selv inkludert, har vært spent på avgjørelsen. Jeg har fulgt med på Helseforetakenes Innkjøpsservice sine hjemmesider for å finne nyheter om denne avgjørelsen, men det har ikke stått stort der. Derfor sendte jeg en e-post til dem og fikk til svar at OneMed fikk medhold i retten. Altså kan det ikke skrives kontrakt med Puls om kanylen Venflon. Dommen er anket og ny sak kommer opp i løpet av våren.

Etter min vurdering er dette ganske dårlige nyheter. Jeg hadde virkelig sett fram til å snarlig kunne bytte ut den kanylen vi bruker nå med Venflon fra Puls. I stedet er eksisterende avtaler forlenget i ni måneder.

Men forhåpentligvis: Den som venter på noe godt…

Reklamer

Read Full Post »

«Nå får du et stikk». En setning jeg bruker mange ganger hver eneste dag på jobb.

Stikket er lite, men ikke ubetydelig. Mange ganger er det faktisk også livsnødvendig. Jeg stikker for å legge inn en perifer venekanyle, mer kjent som en venflon. En kanyle er et lite plastrør som ved hjelp av en nål føres inn i en vene (blodåre som fører blodet tilbake til hjertet). Når kanylen er kommet på plass, fjernes nålen og plastrøret som ligger igjen kan brukes til å sette væske og medikamenter inn i blodbanen.

Det er ikke gøy å bli stukket, ingen synes det. Men de aller fleste finner seg i det fordi stikket er nødvendig for at de skal kunne bli behandlet. Men man vil helst unngå å bli stukkete igjen og igjen. Og igjen. Men det er det alt for mange pasienter som opplever. Å legge inn den lille plastkanylen er av og til vanskeligere enn man skulle tro og det blir bomstikk. Det er mange grunner til at det blir sånn.

Ferdigheten til den som setter venflonen er av stor betydning. Som med alt mulig annet blir man bedre til å legge venflon jo flere ganger man gjør det. Som anestesisykepleier legger man ofte venflon. Absolutt alle som skal opereres skal nemlig ha en slik en, og det er anestesipersonalets oppgave å sørge for at den er på plass før bedøvelsen/narkosen kan startes. Derfor blir anestesisykepleiere ansett som «eksperter» på dette.  Sykepleiere andre steder på et sykehus kan være vel så gode på å legge venekanyler, men når de av og til ikke lykkes så blir ofte anestesien bedt om å hjelpe. 

Men selv om man har gode kanyleinnleggelsesferdigheter hender det innimellom at man bommer. Noen pasienter er nemlig en ekstra utfordring. Årene ligger ikke på nøyaktig samme sted på alle mennesker som betyr at man må leite litt. Enkelte har store, velfylte årer mens andre kanskje har spist og drukket lite den siste tiden og har derfor lite trykk i årene. Da er det vanskeligere å treffe den. Noen har årene langt oppe, nærmest struttende opp av huden, mens andre har de gjemt under underhudsfettet. De som tar enkelte typer medisiner kan få årer som får harde eller «sprø» vegger. Og ikke minst: de som har vært pasienter lenge har etterhvert blitt stukket så mye at det kan være vanskelig å finne et passende, nytt sted å legge venflonen.

I tillegg til hvor flink den som skal legge inn venflonen er og hvor «enkel» pasientens årer er å treffe er utstyret man bruker av betydning. Som alt annet finnes det nå mange forskjellige typer perifere venkanyler. De er i prinsippet bygget opp på samme måte, men det er små finesser som skiller. Hvordan spissen på nålen er utformet, hvor fort man får blodsvar (altså ser at man er kommet inn i venen) og hvor lett det er å føre plastkanylen inn i åren er viktig. Jeg synes også det har noe å si at nålen lett kommer ut og at den kjennes god å holde når man skal legge kanylen.

Kontrakten på leveranser av perifere venekanyler til alle landets sykehus har nettopp vært ute på anbud. Som et ledd av kvalitetsevalueringen i anbudsprosessen har flere sykehus landet over i vår vært med på en utprøvning av venekanylene fra tilbyderene i anbudskonkurransen. Vi på UNN fikk være med i utprøvningen. Jeg fikk en absolutt klar favoritt: Kanylen «BD Venflon» fra leverandøren Puls.  Jeg føler meg nesten uovervinnelig med den i hånden – og er helt overbevist om at andelen bomstikk for min del blir drastisk mindre.

Heldigvis for meg var det nettopp «Venflon» som vant anbudskonkurransen. Men det likte konkurrenten OneMed som leverer kanylen «Polymed» dårlig. De føler seg så sikre på at deres kanyle er bedre at de har klaget avgjørelsen inn for retten. I dag var sakens siste dag i Øst-Finnmark Tingrett, så nå er det bare å vente på rettens avgjørelse som skal falle en gang i oktober.

Forøvrig er jeg litt usikker på om jeg synes det er rett å bruke et landsdekkende anbud på slikt utstyr. Burde ikke hver avdeling, eller i det minste hvert sykehus fått valgt selv hvilken type de synes er best å bruke? Når man legger venflon så er jeg personlig overbevist om at psyken til stikkeren faktisk er den viktigste enkeltfaktoren. Om man tror man skal treffe, så er sjansen  for suksess utrolig mye større. Og det er lettere å tro at man skal treffe med en kanyle i hånden som man liker å bruke. Men anbudssystemet  er vel en annen diskusjon… Nå er jo virkeligheten at sykepleiere i hele landet må vente på Øst-Finnmark Tingretts avgjørelse for å finne ut hvilket arbeidsredskap vi skal bruke de neste to årene.

Imens får vi stikke så godt vi kan med «Jelco», kanylen vi hadde fra før av. Den er helt okey til den vanlige pasient, men jeg synes den kommer til kort i sammenligning med begge de to tidligere nevnte på litt mer utfordrende pasienter.

Tror dere tingretten tar imot bestikkelser?

Read Full Post »

%d bloggere like this: