Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Det spekuler æ på’ Category

Det finnes mye i livet som er verdt å feire med kake.  En ny jobb, en høytid, ett nytt ekteskap og selvsagt egen eller andres fødeselsdag. Men trenger man å feire mørketiden? Og særlig med et eget bakverk?

I Tromsø skal man tydligvis det. Her går nemlig salget av såkalte mørketidsboller virkelig unna for tiden. Det er en variant av berlinerbolle, dekt av mørk sjokolade. Jeg måtte selvsagt teste det ut (og så var de jo på salg, og jeg er svak). Inni var den fylt med vaniljekrem. Heldigvis for meg – da kunne jeg jo slutte å spise.

Å ete mørketidsboller – er det det som kalles trøstespising?

Read Full Post »

Gammel og vis?

Nå har det gått halvvannen måned siden jeg bikket over i tredveårene, og jeg har fått litt tid til å fordøye denne sjokkartede opplevelsen.  Hva har egentlig disse årene gitt meg, sånn rent bortsett fra et par etterhvert solide love handles? Forhåpentligvis massevis av kunnskap, visdom og klokskap. Er ikke det hele poenget med å bli eldre (sånn bortsett fra å unngå å dø)?

For dere som ikke har oppnådd denne alderen, og dermed ikke denne kunnskapen (eller som har oppnådd en slik alder ++ men overraskende nok likevel ikke har tilegnet seg denne viten) har jeg bestemt meg for å dele noe av det med dere:

  • Man får ikke ørebetennelse av å gå uten lue. Men man kan bli bra kald på ørene og det er ikkeno godt.
  • Ikke velg ut vin utifra hvor pen flaska er. Er flaska formet som en søt katt er sjansen stor for at innholdet smaker kattpiss. Samme logikk kan også brukes på annen alkoholholdig drikke, som konjakk.
  • Foreldrene dine er ikke fullstendig blåst likevel.
  • Man ser absolutt mest elegant ut når man går med sko som ikke gnager. Dette på tross av at foten ser bare SÅ mye mer lekker og petite ut i en halvstørrelse mindre når du prøver skoene i forretningen.
  • Det stemmer faktisk at et tilbud som er for godt til å være sant som regel er akkurat det. Det samme gjelder menn.
  • Mamma hadde rett: «Takk» og «Unnskyld» ER magiske ord.
  • Det går helt fint å bo et annet sted enn i Bodø.
  • Om man blir bedt ut på middag og daten din insiterer på å betale, ikke nekt. Det du akkurat opplever er svært sjeldent og bør nytes.
  • Ikke alle som er eldre enn deg vet bedre enn deg. Men av og til sier selv gamlinger noe lurt.
  • Bodø er en fin by og det er hyggelig å bo der.
  • Menn har også følelser.
  • Barneoppdragelse er utrolig lett. Jeg framholder denne påstanden helt til det motsatte er blitt bevist for meg.
  • Egner tok feil. Folk ser faktisk mest forskjellige ut inni.
  • Det lønner seg alltid å være hyggelig mot andre, selv mot dem det er fordømt vanskelig å være hyggelig med.
  • Ekte venner er fortsatt venn med deg selv om du har vært lite hyggelig, dum og slem (bare du ikke er slik hele tiden).
  • Det går helt fint å leve bra uten både mobiltelefon og internett. Men det er veldig okey å leve med dem.
  • Minidisk var ikke framtiden likevel.
  • Alle du er glad i kommer ikke til å leve lengre enn deg.
  • I politikken kan du ikke regne noen som din venn. Dine politiske venner er i realiteten bare dine allierte fram til de (eller du) finner noen bedre å alliere seg med.
  • Kjøper du sko på nettet er det like stor sjans for at venninnen din, og ikke du, får seg nye sko.
  • Det meste av mat som er gått ut på dato er fint mulig å spise. Det kommer bare an på hvor blakk du er.
  • «Bli med meg hjem og sov på armen min. Vi skal bare sove, jeg er alt for sliten for sex» betyr aldri det når det ytres på byen i halvtre-tiden.  Blir man med en fyr hjem har han alltid forhåpninger om sex. Har du ikke lyst, la vær å bli med.
  • Det er ganske smart med brodder.
  • Bilferie til Pitå med overnatting i telt virker nå som en helt fantastisk ferie! ❤ barndomsminner ❤
  • Mack-øl smaker ikke godt i Tromsø heller.
  • Når alt ser mørkt ut og ingenting nytter er det en ting som hjelper: Ring hjem!

Er du også over tredve og har livsvisdom å dele med oss andre? Velkommen til kommentarfeltet!

Read Full Post »

Har vært en tur på det fantastiske bibliotektet i Tromsø og gjort en av favorittingene mine; stå veldig lenge foran hyllene med diktbøker.

Har oppdaga ei fantastisk dame som hete Marion Palmer, som er født og oppvokst i Finnmark og som skriver svært treffende. Det er vanskelig å ikke dele MANGE av diktene hennes, men det var et som bare var utrolig beskrivende for all min tvil med å virkelig flytte nordover da jeg først bestemte meg for å kutte navlestrengen i Bodø.

De beste

Det e de beste som drar.

Sørover. Sir dem.

De andre tollingan.

Leite etter ord. For å dekke over

følelsan. Kvær gang dommen slås fast.

Ambisjonsnivået e no kommet ned i

pluskvamperfektum.

Det e de beste som drar. Gjentar dem.

På NRK og TV2. Flere kanala

har vi ikke.

En god kollega av meg fra hjerteovervåkninga i Bodø brukte som et kompliment når hun var imponert over noens innsats «Du e jo så døktig at du kunne jo fått dæ jobb sørpå!», noe som selvsagt var ment som en vittighet – men det var vel også morsomt fordi det ofte føles som det er slik virkeligheten er – de flinke folkan er sørpå.

Palmer setter elegant ord på det som ofte sies. Og når det ikke sies rett ut, for det gjør det egentlig ikke fullt så ofte lenger, så er det det som er underforstått. Så da kan man lure, hva er feil meg meg som måtte flytte nordover for å få jobb?

Ingenting.

Det er en fordel å være god å svømme motstrøms om man skal bli en glad laks.

Read Full Post »

Det er faktisk direkte vondt å pakke ned livet mitt i esker og kofferter – leiligheten føles nå kald og robbet (selv om møblene står igjen). 

Da jeg forlot Nordlandssykehuset etter endt aftenvakt på hjerteovervåkninga i går kveld var det med en stor klump i halsen. Det føles som å mentalt kutte av seg en kroppsdel.

Det går i alle fall an å bestille seg en hjemreise allerede før jeg har dratt. Og det er nå gjort. Norwegian er satt på saken med å få meg hjem igjen på kvelden 17. februar.

Førøvrig må jeg få bemerke at det er utrolig fasinerende å søke i telefonkatalogen på min nye adresse, og får se listen over alle de andre som bor der (og det var MANGE). Mulig det er litt sært å sitte å fantasere om hvilke fjes som befinner seg bak alle disse mystiske (og i flere tilfeller umulige å uttale) navnene, men fantasi og nyskjerrighet er vel to av de sterkeste drivkreftene i meg så I can’t help myself.

Read Full Post »

Et stakkars lite innlegg og hele 230 stykker innom bloggen på en dag og nr 47 på WordPress sin liste over dagens mest populære blogger.   Hadde det ikke vært for at jeg sitter godt planta i sofaen allerede så hadde jeg jammen måtte ha satt meg ned. Ble helt forfjamsa.

Kan jo konkludere med: Det er flere enn meg som lurer på om det virkelig går an å bo i Tromsø 😉

I dag har jeg bedrevet Bodø-myte-aktivitet nr 1, nemlig blitt klipt.  Frisørbesøket ga meg tid til å drodle litt rundt hva i alle dager jeg skal fylle denne bloggen med. De er kjekke slik, frisørene. Veldig gode til å snakke om løst og fast med og få meg til å slappe av og la tankene fly. Særlig hodebunnsmassasjen fikk hjernecellene til å vibrere.  Har flere idéer nå.

Tenkte jeg skulle lage en liten bykamp. Bodø vs Tromsø.  (her lurte jeg veldig på om det skulle stå Bodø eller Tromsø først, men fant ut av at inntil videre anser jeg Bodø til å være hjemmelaget). Jeg skal se på og sammenligne de to byene opp mot hverandre. Her står temaer, steder, aktiviteter og annet ganske fritt. Her kan jeg vurder, sammenligne og felle dom over hvem som er best, Mack eller Nordlands? Sivertesen eller Hoel? Nordlyset eller… eh.. nordlyset? NLSH eller UNN?

Jeg er helt åpen for forslag på ting som bør under lupen, så kom med forslag!  Og jada, jeg innrømmer, jeg er nok pittelitt inhabil.  Bodø er jo tross alt byen i mitt hjerte. Men det kan jo endre seg??

Read Full Post »

Det er jeg nå i ferd med å finne ut.

Som nyutdannet anestesisykepleier har det ikke vært helt lett å få seg jobb. Fagfeltet jeg har valgt å spesialisere meg i er spennende og utfordrende, men også så spesielt at man risikerer å miste de ferdigheter man har opparbeidet seg i studietiden dersom man ikke innen rimelig tid begynner å praktisere i yrket. Nordlandssykehuset i hjembyen Bodø har ikke kunne tilbydd meg anestesijobb. Jeg ble derfor hoppende glad da jeg fikk en telefon fra Universitetssykehuset Nord-Norge og et tilbud om et 100% vikariat.  Tenk; hel stilling på et av landets ledende sykehus.  Snakk om å være heldig!

Men så kom alle «men’ene»

Å flytte til et nytt sted som student er én ting. Selv om man ikke kjenner noen så er det ikke så farlig, alle de andre har det på samme måte og alle vil så svært gjerne bli kjent med deg. Bli-kjent-fester arrangeres, flørting og små-tafsing i krokene på uteplassene utføres og nye vennskap innledes.  Alt uten at en selv behøver å gjøre så mye for det, det bare kommer av seg sjøl.

Å flytte for å begynne en ny jobb er en helt annen greie.  Alle de andre kjenner hverandre, har allerede venner og kanskje også familie. De har sine liv og er ikke på leting etter en ny venn. Den der litt nervøse, pjuskete bodøjenta som nettopp begynte hos oss… vel, hun er vel neppe i katogorien «Ny bestevenn». Jeg ser for meg en lang tilværelse som viggo-venneløs i en isklump av en by.

Ny jobb i et nytt fagfelt. Nytt sykehus med nye rutiner, nye omgivelser, nye mennesker på alle avdelinger, nye kollegaer, nye sjefer, nye leger. Ny by jeg ikke er kjent med. Nytt liv.

Det er så mye som skjer – foreløpig for det meste i hodet mitt.  Dette er bloggen om å flytte til Tromsø.

Om du vil være med på reisen, så heng på!

Read Full Post »

%d bloggers like this: