Når man flytter til en ny by er det mangt og meget man må lære seg for å bli kjent. Jeg har brukt endel energi på å bli kjent med utformingen av byen, byhistorie, butikker, kafeer og kulturtilbud. Mye å sette seg inn i, men akkurat det har vist seg å være den lette delen. Det har vært langt mer utfordrende å bli kjent med tromsøværingen.
Jeg er sikker på at det helt fint er mulig å bo i Tromsø i mange år uten å forholde seg for mye til tromsøværingen. Det fremstår som at de fleste som bor her ikke er fra nettopp Tromsø. Her er det mye folk fra bygd og «byer» rundt Ishavsbyen, men også mange fra andre. Østlendinger, trøndere, uhorvelig mange svensker, endel dansker, mange russere og mange andre. Men tromsøværingen har vært vanskelig å lokalisere.
Men det er kanskje ikke så rart. Det er tydligvis en hel rekke faktorer som skal klaffe for å kunne kalle seg tromsøværing. Hvor mange generasjoner av slekta som er fra byen er en faktor. Dessuten holder det ikke å bo innen kommunen, for eksempel i Tromsdalen eller Kvaløya. Det holder faktisk ikke engang å ha vokst opp og bo på øya. Nei, man skal bo slik at man har utsikt til Tromsdalstinden. Eller; innenfor bygrensene (som er en noen ullen definisjon).
Jeg har lurt på om man kan bli smittet av tromsøisme og har tidligerer delt med dere den skrekken jeg har for å en dag våkne opp og oppdage at jeg er blitt tromsøværing. Heldigvis finnes det måter å teste ut dette på: Aftenposten har en egen test «Er du en ekte tromsøværing». Den har jeg tatt og fikk resultatet 8 av 20 mulige med kommentaren «Du flyttet ikke til Tromsø før Tromsøysund tunnellen ble bygget» (noe som selvsagt stemmer).
Dette med hvem som er «ekte» tromsøværingener – eller bygut/jente – er noe jeg har inntrykk av ofte blir diskutert, både i hverdagspraten over matpakken på jobb og i media. Bladet Tromsø hadde senest i november en artikkel om temaet, selvsagt med påfølgende sterke meninger i nettdiskusjonen. Og særlig utifra det som blir skrevet i nettdiskusjonen så forstår jeg jo at jeg ikke skal være så alt for redd for å plutselig selv bli tromsøværing. Hør bare:
«For oss som har vokst opp i byen er det veldig irriterende når folk fra distriktene rundt byen kommer flyttende inn til Tromsø uten å ha trådt sine barnesko i bygatene og tror at de er blitt tromsøværinger bare fordi de bor her.»
«En bygut er vel en tromsøværing fra det gamle Tromsø,da Tromsø var en by for oss tromsøværinger,før alle disse innflytterne kom og tok seg til rette i byen der vi hadde vår gode oppvekst og fant på mye sprell.»
«Det triste idag er at de fleste i Tromsø er tilflytta innavl av harstadværinger/bodøværinger som kommer til «nordnorges» hovedstad for å søke lykken. Her menges de med menig folk og blir til slutt tvilsomt akseptert.»
Men det finnes tydligvis en åpning for den som virkelig ønsker å smykke seg med tittelen tromsøværing.:
«Tromsøværing blir det den dagen du mene Ishavskatedralen e verdens flotteste kirke. Bygut blir du ikkje får du syns d e synd at Prestvannet gror igjen og du vet kor Helvetesveita og Saraholla e!»
Det er mulig det går fullt av tromsøværinger rundt i gatene her, men jeg har ikke klart å bli kjent med så mange. Kanskje er de seg selv nok og har ikke noen interesse av å bli kjent med noen fra den upopulære lillebror-byen Bodø? Det er i alle fall mye enklerer både å komme i snakk med og bli kjent med utenbys-folk. Men kanskje forklaringen er at den ekte tromsøværingen er utrydningstruet og derfor et sjeldent syn? Jeg velger å tro det.
Derfor synes jeg definisjonen av hvem tromsøværingen er må være noe bredere enn det disse såkalte bygut/jentene selv hevder den er. Det er til deres eget beste, for å sikre at det i framtiden fortsatt finnes noen som kan slå seg på brystet og kalle seg tromsøværing. Ikke fordi jeg mener det er finere enn andre folk, men fordi jeg tror det er viktig for nasjonenen at det også om femti år skal finnes noen snørhovne nordlendinger (eller heter det t(r)omsinger) som med all selvfølgelig kan snakke til Oslogryta med store bokstaver.
Så her er det jeg mener skal til for kalle seg tromsøværing:
- Å enten være født, oppvokst eller bo i Tromsø. Eventuelt en kombinasjon av disse.
- Synes betegnelsen «Nordens Paris» er svært treffende, og ikke et sekund fundere over hvorfor Tromsø – som slett ikke på noen måte ligner Paris – kan ha et slikt kallenavn.
- Like Mack-øl (det kan umulig være andre enn sanne patrioter som synes det skvipet der er godt).
- Tenke at nordlys er et særeget fenomen for Tromsø.
- Mene Tromsø er det naturlige sentrum i nordområdene og inkludere både Svalbard, Grønland, Nordpolen og Russlands historie inn som en del av Tromsøs historie.
- Bli forundret over at noen kan finne på å etablere noenting som helst andre steder i nord-norge enn i Tromsø.
- Mene tacopizza fra Yonas er en stor gastronomisk opplevelse. Aktiviteten i nettdebatten i en artikkel om noen som hadde fått en dårlig pizza fra Yonas styrker meg betraktelig i troen på at akkurat denne pizzaen er en viktig del av Tromsøs kulturarv. Alle har en mening om pizzzaen fra Yonas. Selv om tromsøværingene er svært så kritisk til kvaliteten så slutter de aldri å komme tilbake til den. For de uinnvidde: Tacopizzaen (eller tako-pizza som den egentlig heter) er en pizza med en slags amerikansk pizzadeigbunn, med kjøttsaus og kjøttdeig, toppet av mengder av kinakål(!) og dressing. Pizzaen smaker ikke taco. Stedet har eksistert siden 1974, og jeg tipper at slutten av 70- og begynnelsen av 80-tallet trodde folk at det var slik taco smaker.
- Mene fyrverkeriet fra fjellheisen nyttårsaften er landets flotteste (og jeg kan skjønne hvorfor).
- Aldri utad utale seg dårlig om Tromsø (selv om man glatt klager over alt mulig med byen til andre tromsøværingen).
- Selv mene at man er tromsøværing og hevde det med stolthet.
Flere ting jeg har glemt på listen? Utfyll meg gjerne i kommentarfeltet.
Flink du er. 🙂
Og så er det noe med at det faktum at noe er oppfunnet eller påkommet i Tromsø ene alene er godt nok som suksessfaktor. Trenger jo ikke noe mer da. Hallo, det er jo fra Tromsø! Må jo være genialt og vanntett.
Artig. Enig i kvalifikasjonene, bortsett fra den med Yonas tacopizza, som er et ukjent fenomen fra gammel Tromsøværing som er født og oppvokst i byen, men har bodd andre steder siden 1964.
Halvard
[…] fra byens dyktige brusmestere, hun finner små kreative smykkestuer og hun møter selveste TROMSØVÆRINGEN. No […]
Herlig! Jeg er en sånn innflytta bygdetulling, jeg. Fra et bittelite sted 2 timer sør for Tromsø. Men det begynner å bli noen år i Tromsø nå. Nærmer seg at jeg erklærer meg som tromsøværing, ja! Barna mine, de blir tromsøværinger, de!
Flott blogg! Fanget deg opp etter tips fra Marie. 🙂
Jeg er faktisk en av de ekte Tromsøværingene du etterlyste. Kanskje du ikke legger merke til oss fordi vi vet hvem vi er og trenger derfor ikke markere oss så hardt og høyt 🙂
Tromsøværinga e såm Kongelie. vi blir naturlinåkk utvainna me tia ;o)>
men et vældi førnøyeli innlægg å læse. du har jort læksa di :o)>
Ekte tromsøværinger drikker _ikke_ mack øl. Mack er blitt et bonøl og produseres ikke lengre i byen.
Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. MEN, det er mer moderne TromsEværinga som digger Yonas og Pizzaen dæmmes. Yonas er et produkt av SAS hotellets komme, og er vel heller en del av det moderne Tromses historie. Bra artikkel, og du lærer, men du har langt igjen. Hilsen en utflytta Tromseværing (i ytlandet)