Unikt tilbud på UNN

Selv om sengeplasser på sengepostene legges ned så finnes det likevel håp for den sengeløse som har behov for å slappe av litt…

Posted from WordPress for Android

Ny type parkeringsplass – bare i Tromsø?

Gikk forbi denne parkeringsplassen i kjelleren på kjøpesenteret K1 i Tromsø, bråstoppa og måtte rygge tilbake et par skritt. Så jeg rett? Egne parkeringsplasser for dem med mann, barn og vogn. Og det nærmere inngangen enn de har plassert handicap-parkeringene.

Hyggelig – da får enslige barnløse desto mer trim :P

Fridtjof har pynta seg

Og det har alle statuekompisene hans i hele byen også (bortsett fra de kongelige da, de syns de er for fine for det).

Det er oktober og det betyr Rosa Sløyfe-måned, en måned der fokus settes på brystkreft, en sykdom mange rammes av. I Tromsø markes dette blant annet med å pynte statuene med rosa skjerf, noe jeg syns var utrolig stilig og veldig synlig. Rosa sløyfe-aksjonen har vært arrangert hele fjorten ganger og har vært en effektiv måte å øke folks kunnskap og bevissthet om brystkreft og med på å samle inn nødvendige kroner til brystkreftforskningen. Men jeg syns aksjonen indirekte favner bredere. Den øker også vårt fokus på at vi alle kan rammes av en sykdom som kreft og minner oss om å ta vare på både dagene våre og hverandre.

Saken er så god at jeg syns også jeg burde nevne den og oppfordrer alle til å ta seg en tur innom rosasloyfe.no

Har du lyst å bidra finnes det mange fine ting å kjøpe i nettbutikken. Selv sikler jeg på vertinneforkleet – en god gaveidé til en søt venninne?

Klippe, klippe

For et år og ni måneder siden flyttet jeg til Tromsø. Tidligere i år meldte jeg flytting til folkeregistret og nå tar jeg meg stadig oftere i å si “hjem til Tromsø”. Det har gått månedvis siden jeg har hatt behov for å frese fra meg her på bloggen om noen som irriterer meg med byen, og man kan undres, kan det hende at… det er vanskelig bare å få det ut på tastaturet kjenner jeg, men kan det hende at jeg trives? I Tromsø?

Neineieni! DET har jeg ikke sagt.

Jeg liker fortsatt ikke Tromsø engang. Men jeg si at jeg i stadig større grad aksepterer tilværelsen her.

Ishavsbyen og jeg har fått en slags felles forståelse for hverandre. Når vi først må forholde oss til hverandre så er det vel greiest å gjøre det beste ut av det?

Jeg har ikke flyttet til Tromsø for alltid, men jeg sier nå at jeg er her “på ubestemt tid”. Og siden det ikke er godt å vite hvor lang tid det tar før ubestemt blir bestemt så begynner det vel å bli på tide å finne et par av de viktige, profesjonelle støttespillene en bør ha for å ha et trygt og godt liv i en by. 

Jeg snakker selvsagt om å finne en tannlege, en hudpleier, en kiropraktor, en lege og selvsagt en frisør som passer til meg.  Man går da ikke til hvermsomhelsten. Dette er personer som på sårbare tidspunkter av mitt liv kommer heftig langt inn i intimsonen.

Til nå har jeg unngått hele problematikken. Jeg har reist hjem til Bodø for å få håret klippet og fått hudpleie. Den årlige tannlegetimen har utgått (jeg har da plettfrie tenner, så er det så nøye da?) og selvdiagnose og vennetjenester har dekket mitt behov for lege. Men det sier seg selv, det holder ikke i lengden.

I dag har jeg vært hos frisøren. Ja, en helt ukjent frisør i ishavsbyen. Råskummelt. Etter å ha vært i Dianas trygge hender i nesten ti år er det ikke lett å la noen andre overta.  Men nå er det gjort.

Opplevelsen var litt rar. På Kry hos Diana i Bodø har jeg blitt grundig bortskjemt. En tur til frisøren har blitt som et fristed i hverdagen, et spa-opphold og en skikkelig luksusopplevelse. På Kry blir man bestandig møtt med mange smilende fjes når man kommer inn og man føler seg alltid veldig velkommen. Noen tar jakken din og man får servert varm eller kald drikke med det samme om man må vente litt på å få sette seg i frisørstolen. Underveis blir det ofte servert forfriskninger, litt frukt eller andre godsaker. Mens fargen virker kan man selvsagt lese dame-blader som alle andre steder, men man kan også få låne ipad’en deres og surfe på nettet samtidig som man drikker byens beste chai latte. Jeg har også en gang brukt denne tiden på å få hender og negler stelt. Hårvasken er høydepunktet. I en egen lounge-avdeling med dempet belysning og gode dufter får man ligge i en behagelig lenestol med pledd over seg og massasjeputer under mens man får en helt orgasmisk hodebunnsmassasje. Håndskrubb eller lignende gis ofte som ekstraservice. Og så kommer det meste spennende: Hvordan ble fargen og hvordan blir klippen? Her har Diana alltid full kontroll – på ti år har jeg kun vært littegranne misfornøyd en eneste gang. Og det rettet hun opp i med et smil. Før man går er alltid superstjernestylingen på plass og flere ganger har jeg også forlatt salongen med nylagt sminke. Man går ikke hjem og legger seg etter et besøk på Kry, man går på byen og gløder!

Hvordan kan en hvilken som helst frisør i Tromsø toppe dette?

Sannsynligvis vil jeg aldri finne en ny Diana i Tromsø. Men det er jo litt tåpelig å tro at jeg ikke skal finne en dugelig frisør her. I dag lot jeg Marita på Goshamei gjøre et forsøk.

For å ta det jeg har å utsette på stedet først: Utrolig vond frisørstol og ganske slitent lokale. Lysstoffrørene i taket gjorde ingenting flatterende med utseende mitt og kaffen jeg fikk servert var grusom.

Men frisøren var helt super. Marita var en veldig behagelig dame som ganske kjapt fant ut hva som fungerte for meg både i fargevalg og klipp. Hun jobbet raskt og sikkert og var veldig lydhør for mine innspill. Og det er lenge siden jeg betalte så lite for farge og klipp. Da jeg gikk ut derfra var jeg veldig fornøyd – og det er jo det som er det viktigste. Jeg har absolutt ikke noe behov for å dra til Bodø for “reparasjon”.

Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å oppsøke Marita igjen – jeg likte henne.  Ny frisør: Check!
Nå gjelder det bare å finne de andre viktige folkene på lista. Noen som har noen gode forslag?

Det beste med å bo i langtvekkistan

laaaangt vekk fra alle som er glad i meg er at disse folkene gjør det så få av oss gjør for tiden: de sender brev.

Livet i utkantseuropa har blitt betraktelig mye bedre denne uka ved at det sist tirsdag  lå hele tre spennende konvolutter i postkassen min. Det var viste seg å være bursdagskort og presanger. LYKKE! Og for noen fantastiske gaver. Jeg fikk et par nydelige øreringer fra Bjørnar og Agnes, maskaraen jeg bruker (og som ikke selges i Tromsø) samt billett til Parkenfestivalen (YEY!) fra mamma og pappa.

Min søte venninne på Jylland sendte meg en CD med en ganske ny, dansk artist som jeg syntes bare var helt fantastisk og som jeg synes dere også skal få lov å oppdage. Har derfor lagt til en youtube-link nederst i innlegget. Hele platen finnes nok på steder som iTunes og Spotify.

I dag fikk jeg kort fra New York fra en (ikke fullt så) hemmelige beundrer og en beskjed om at jeg hadde en pakke som ligger og venter på postkontoret. Tro hva det kan være? Og hvem har sendt den?
Så heldig jeg er som har familie og venner som sender verden til meg i posten når jeg sitter ved verdens ende og sliter med vinterdepresjoner i mai og tilbakeholdt våryrhet.

Og snart er nok junien her. DA må det vel ha blitt snøfritt?!

Det finnes en kur

…mot alt, også vinterdepresjon i mai fordi snøen fortsatt ligger tung på marka utenfor boligblokken min i den jæ*** isbyen Tromsø og i stedet for å smelte så tilføres det stadig mer fra oven.

Det blir alltid bedre om man kan klare å snu tankene sine over til noe positivt. I stedet for å tenke på den kalde snøen så kan jeg fantaser om en stor bolle kald iskrem som deles med en svært varmhjerta venninne.

Åh, det gjorde godt!

En trist dag for Bodø(?)

I dag, 20. februar 2012, er det en mindre å telle i manntallet i Bodø. Og den som mangler, ja det er meg.

Nå har jeg nemlig offisielt meldt flytting fra Bodø til Tromsø. Det er litt spesielt å bidra til “fraflytting” av Bodø og tilflyttingen til Tromsø. Og jeg som er så redd for å bli tromsøværing. I følge myndighetene telles jeg jo som tromsøværing fra og med i dag av. Fyttetu. (Det verste er at jeg ikke er sikkert på at Bodø engang kommer til å savne meg… Kanskje byen ikke engang merker at jeg er dratt?)

Hadde jeg hatt en flaggstang skulle jeg flagget på halv stang - med Bodø-kommune-vimpelen